Hvordan vet vi hvem som virkelig trenger det?
Helsestasjonens rolle består oftere i å trygge foreldrene på at det de bekymrer seg for, er normalt, enn å påføre foreldrene unødvendig bekymring.
Denne artikkelen er mer enn fem år gammel.
Innlegg: Kristin Sofie Waldum-Grevbo, leder for Landsgruppen av helsesøstre NSF
FASTLEGE Gisle Roksund hevder i Dagens Medisin (8/2017) at helsestasjonens arbeidsmetoder har stått stille i 100 år. Han forteller tåredryppende om en mor som kommer gråtende til fastlegen. Helsesøster skal ha «lagt øyenbrynene i bekymrede folder» da hun veide det flotte barnet. Mor mistet all tro på seg selv.
Det er fristende å svare med en «novelle» om ungdom som kommer gråtende til helsesøster etter møtet med fastlegen, men jeg synes det er usaklig å karikere en samarbeidspartner. Vi lykkes ikke alltid i å møte på en god måte dem som kommer til oss, enten vi er leger eller helsesøstre.
MULIGHETEN. Helsestasjonens rolle består oftere i å trygge foreldre på at det de bekymrer seg for, er normalt enn å påføre foreldre unødvendig bekymring: «Mulighet til å stille spørsmål. Muligheten til å øke egen bevissthet ved at jeg blir stilt spørsmål til. Trygghet gjennom vaksiner, oppfølging, vekt/lengde, matvaner mm», for å sitere en far.
Foreldre senker skuldrene etter å ha fått bekreftet at det er normalt å være i ubalanse etter fødsel. Mange tror at barna er syke når de ammer ofte, sover lite, er ekstremt aktive. Veiledning og refleksjon fører til erkjennelsen av normalitet gjennom justerte forventninger.
UKJENT HELSESUKSESS. En ung flyktning sa noe slikt: «Jeg følte meg gal, og alle sa jeg var syk og trengte behandling, men da helsesøster fortalte om normale reaksjoner på det jeg har opplevd, følte jeg meg frisk og normal». Dette siste er helsestasjonens og helsesøsters rolle i et nøtteskall.
Helsestasjonen er en av de tjenestene den norske befolkning er mest fornøyd med. Kathrine Løken kalte i 2015 helsestasjonen «den ukjente helsesuksessen». Økonomiprofessoren beskrev i en kronikk i DN en viktig tjeneste som blir tatt for gitt.
Er det det du gjør, Roksund?
UNORMAL-BÅSEN? Hvilke metoder skal bort?
Vaksinasjon er en grunn til hyppige konsultasjoner. Det er lett å glemme viktigheten av at dette systemet fungerer på befolkningsnivå i møte med friske barn. Vekt – og lengdemålinger sier mye om helse, trivsel og omsorgssituasjon. Vi har derimot flere ganger varslet Helsedirektoratet om at kurvene som brukes for å bestemme om hodeomkretsen til spedbarn utvikler seg normalt, ikke er tilpasset norske barns naturlig store hoder. Dette fører i altfor stor grad til unødvendig bekymring og unødvendige kontroller på sykehus.
Barn er mest utsatt for vold det første året. Noen må møte litt oftere enn nødvendig, fordi det er umulig å vite hvem som trenger støtte i foreldrerollen, hvem som slår, eller som utfører psykisk vold mot sine barn.
NETTVERKSBYGGING. Sosial ulikhet påvirker i mindre grad bruken av helsestasjonen enn andre helsetjenester. Alle møter på helsestasjonen, ikke bare velfungerende familier, med friske barn og stort nettverk. Tidlig utskriving fra sykehus og travle besteforeldre, flytting for å finne jobb, er noen grunner til at mange familier trenger støtte for å mestre livet.
«Novellen» er uegnet til å beskrive kvaliteten på en hel tjeneste. Vi har ikke 14 konsultasjoner det første året primært for å finne avvik, men for å bidra til at barna holder seg friske og at barna får gode oppvekstsvilkår videre. Helsestasjonen er også et sted der foreldre bygger nettverk med andre i samme situasjon.
Vi ser alle for å finne dem som trenger mer: Det synes ikke utenpå, eller hva, Gisle Roksund?
Ingen oppgitte interessekonflikter
Kronikk og debatt, Dagens Medisin 10/2017
