Er arbeidsmetodene fortsatt riktige?

Innlegg: Marit Handeland, helsesøster i Nøtterøy kommune

I DAGENS MEDISIN (8/2017) spør fastlege Gisle Roksund om arbeidsmetodene til helsestasjonen fortsatt er riktige. Han problematiserer faren for å skape helseangst fordi vi i dag screener alle barn og har dem inne til samtale og kontroll fjorten ganger inntil de er fem år.

Jeg følger Roksunds bekymring, men med en annen begrunnelse enn metodekritikk.

PREVENTIVT PARADOKS. Det er vårt største dilemma å forebygge uhelse uten å skape angst for at det er uhelse. «Er han normal?» «Er dette bra nok vekt?» Det kalles ofte det preventive paradoks. Når vi stiller screeningsspørsmål, blir dette et ekstra fokus som noen ganger skaper unødvendig bekymring. Men, det er slik vi kan finne dem som trenger hjelp tidlig – slik at vi kan forebygge en skjevutvikling.

Jeg ser dilemmaet, men har ikke noen annen metode.

BELASTNING. Jeg er altså ikke enig i at det er metodene som er feil i helsestasjonen, men hvordan vi møter foreldrene med funn vi får. Jeg mener at når vekten ikke går opp i de første ukene, må det gjøres noe for å forebygge at den går ytterligere ned. Da blir det bekymringer. Klarer ikke helsesøster å fange opp den og møte den, gjør vi en dårlig jobb.

Les også: Hvordan vet vi hvem som virkelig trenger det?

Vi har ansvar for å gjøre foreldrene i stand til å mestre oppgaven. Når vi legger stein til byrden ved å øke bekymring fordi det er et avvik i det vi finner, blir det en belastning. Da må vi gå veien sammen; Dette er bare en mulighet for at det blir en skjevutvikling.

Vi må vise at det er minst to muligheter. Det kan rette seg av seg selv, eller vi må gjøre noe med det. Hvis vi ikke klarer å ivareta foreldrene i dette dilemmaet, er vi ikke gode nok.

BEKYMRING. Hvordan foreldrene tenker om risiko og kontroll, er veldig ulikt. I dagens mediesamfunn kan vi lete etter svar med noen tastetrykk. Slik kan ny informasjon lett øke bekymring. Vi har nok av nettsider å lete i for å se hvordan «normale» barn utvikler seg. Fortellingene om hva som gikk galt, deles – og bekymringer øker.

Det er sånn verdenen er, og dette må vi helsepersonell forholde oss til. Vi må sense at foreldre foretar sine sammenligninger og deler sine bekymringer. Det er skatten deres det handler om, så hva betyr det egentlig at hun er litt sen til å legge på seg?

RING MEG! Gisle Roksund sier at vi har de sunneste barna i verden, og ja, kanskje er det helsestasjonen som er med på at det er slik? At vi har slik tradisjon at foreldre lener seg på helsestasjonsordningen når de får barn, gir jo ikke bare en anledning til å kontrollere det som allerede er normalt, men vi får verdifull tid til å nå foreldre og barns oppvekstmiljø med viktig støtte og informasjon. De kommer med angsten sin, når helsesøster fortjener den tilliten. Når hun ikke gjør det, kommer de til en annen – og noen ganger er det legen som får oppfølgende spørsmål: Er dette normalt, doktor?

Dette synes jeg er fint, og til dere leger: Dere må være glade og stolte over tilliten.

Et lite ønske til slutt: Ring meg, neste gang! Da kan vi få en prat om hvordan det ble slik det ble, og jeg lærer noe.

Ingen oppgitte interessekonflikter

Kronikk og debatt, Dagens Medisin 10/2017