Presis medisin for Norge

Innlegg: Tarje Bjørgum, leder for klima og helse i Abelia – NHOs forening for kunnskaps- og teknologibedrifter

PRESISJONSMEDISIN ER i ferd med å bli global milliardindustri og handler om å bruke genetisk informasjon som grunnlag for å skreddersy medisinsk behandling og forebygging. Teknologisk utvikling har gjort at en avansert gentest som kostet opp mot 100 millioner kroner for bare ti år siden, snart kan gjennomføres for en tusenlapp.

Kostnadsreduksjonen har, sammen med utvikling av ny kognitiv teknologi, skapt et globalt kappløp om å bli sentrum for den nye utviklingen. Alle land vil tiltrekke seg kapital, forskning og nye vekstbedrifter.

UTGIFTSVEKSTEN. Det er ikke bare ønsket om økonomisk vekst som er drivkraft. I alle OECD-land vokser helseutgiftene raskere enn økonomien. I Norge brukte vi 311 milliarder kroner på helse i 2015, noe som ifølge Statistisk Sentralbyrå (SSB) er en økning på 20 prosent siden 2011. Ingen land i verden bruker mer offentlige penger på helse per innbygger enn Norge. Presisjonsmedisin kan redusere offentlige helseutgifter betydelig, noe som er tvingende nødvendig for å stagge veksten.

En rekke land posisjonerer seg for å bli den beste arenaen i verden for å utvikle presisjonsmedisin. Storbritannia setter opp katapulter, som er store sentre for å koble industri, akademia, forskning og forvaltning. Men Norden er egentlig vel så interessant. Dette var også bakgrunnen for at den globale IT-kjempen IBM sist høst inngikk partnerskap med finske myndigheter om å etablere et Watson Health Center of Excellence i Finland, det første av sitt slag utenfor USA. Watson er navnet på IBMs kognitive datasystem. Finnene forventer at samarbeidet om utvikling av ny helseteknologi skal skape om lag 17.000 kunnskapsarbeidsplasser, i tillegg til å spare den finske helsetjenesten for et titalls milliarder kroner.

NORSKE FORTRINN. IBM ser også på resten av Norden. Norge kan ha et enda bedre utgangspunkt enn Finland. Vi har et fremragende helsesystem, avanserte biobanker og helseregistre, verdensledende medisinsk forskning og en befolkning med høy digital kompetanse. Disse fortrinnene gjør at også andre internasjonale aktører interesserer seg for Norge og klynger som Oslo Cancer Cluster og Oslo Medtech. De ser på mulighetene for å bruke Norge som laboratorium.

Hvert år bruker Norge ni milliarder kroner på offentlig helseforskning, og denne investeringen kan vi nå kapitalisere gjennom å gjøre Norge til det beste stedet i verden for utvikling av presisjonsmedisin. Dette krever imidlertid avansert utstyr og tverrfaglig høy kompetanse. En vellykket satsing forutsetter også nært samarbeid mellom helsetjeneste, akademia, næringsliv og brukere.

PRESIS MEDISIN. Norge trenger nye vekstnæringer og vi trenger dem nå. Abelia ønsker derfor en mer langvarig og dyptgripende satsing på linje med Storbritannias katapultsatsing og Finlands partnerskapsmodell for innovasjon. Vi har de fleste ingredienser som skal til, men vi må utnytte vårt forsknings- og innovasjonssystem bedre. Det betyr mer samarbeid, tilpassing av regulering, bedre utnyttelse av helseregistre og erkjennelse av helse som selvstendig næring med stort potensial.

Gjennom klyngene og de ulike Life Sciences-miljøene over hele landet kan vi skape en attraktiv helseindustri. Som et stabilt og velregulert samfunn har vi allerede tillit til å bygge opp og forvalte verdens ledende databank for helseinformasjon. Vi kan utvikle verdikjeder og analysetjenester for presisjonsmedisin med tilbud til pasienter og leger over hele verden. Hvis vi legger forholdene til rette, vil internasjonal helseindustri legge sin forskning og utvikling hit.

Reduserte offentlige helseutgifter og nye kunnskapsarbeidsplasser er presis medisin for Norge. Slik Sveits en gang var symbolet for verdens finansbransje, kan Norge bli symbolet for verdens helsedataindustri.

Ingen oppgitte interessekonflikter

Kronikk og debatt, Dagens Medisin 09/2017