Et grep for bedre undervisning

Ifølge NOKUTs studiebarometer fra 2016 er studenter ved alle landets medisinske fakulteter misfornøyd med undervisningskvaliteten. Oslo kommer dårligst ut, men har nå, etter initiativ fra studentene, tatt grep.

Publisert

Denne artikkelen er mer enn fem år gammel.

UNGE STEMMER-KOMMENTAREN: Sunneva Stokke (f.1994), medisinstudent, kulltillitsvalgt for modul 3 og studentrepresentant i det nye evalueringsutvalget ved Det medisinske fakultet, Universitetet i Oslo

ÅRLIG publiseres NOKUTs studiebarometer, som kartlegger hvor fornøyd studenter er med studiet og studiestedet sitt. Resultatene presenteres på en skala fra 1–5, hvor 5 er best. 2016-tallene viser at Det medisinske fakultet ved Universitetet i Oslo (UiO), hvor jeg selv studerer, scorer for eksempel 4,5 på yrkesrelevans, men bare sparsomme 2,8 på undervisning. Gjennomsnittet ved alle de medisinske fakultetene i Norge ligger på 3,2 på dette punktet.

Jeg mener dette skyldes at undervisningen, særlig forelesninger, ikke evalueres tilstrekkelig – og at tiltakene for å forbedre undervisningen, ikke holder mål.

KLASSISK SCENARIO. Selv om UiO skåret dårligst, viser studiebarometeret at alle de medisinske fakultetene i landet skårer lavt på temaet undervisning(1). I Aftenposten (september 2016) skildret medisinstudent Mikal Jacob Hole ved Universitetet i Tromsø et klassisk forelesningsscenario. Han beskriver en lite engasjert foreleser som leser direkte fra en overfylt PowerPoint mens studentene dikterer, heller enn å reflektere, for å henge med i svingene. Hole avslutter med ti gode bud for bedre formidling (2).

Jeg kjenner meg godt igjen i dette scenarioet, men jeg vil likevel understreke at vi undervises at en utrolig kunnskapsrik gjeng som, tross alt, også ønsker at vi skal bli best mulig leger. Spørsmålet er hvordan vi kan hjelpe hverandre til å bli bedre. Jeg tror nøkkelordet er konstruktiv og konkret tilbakemelding.

FRUSTRASJONSKILDE. Studenter fra tidligere kull har fortalt meg at middelmådig undervisning har vært en mye diskutert frustrasjonskilde lenge – og diskutert med fakultetet gjentatte ganger. Likevel har det tilsynelatende blitt gjort lite. Jeg tror dette skyldes utilstrekkelig evaluering. Fakultetets egne evalueringer skjer lenge etter undervisningen, er alt for generell og tvinger studentene til å skjære flere forelesere og forelesningsrekker over samme kam.

Dermed blir det vanskelig å fange opp hva – og hvem – som ikke holder mål, for siden å kunne gi foreleserne konkrete og konstruktive tilbakemeldinger, og eventuelt videre oppfølging.

TILBAKEMELDINGSSYSTEM. Vi i modul 3 ved UiO startet derfor et eget evalueringssystem høsten 2016. Systemet består av et skjema med ti ja-/nei-spørsmål som en frivillig student fyller ut etter hver forelesning og sender til foreleser med én gang. Kort oppsummert bedømmer vi om mengden informasjon er tilpasset tiden og om foreleseren gir rom for deltakelse, som også er en del av Holes ti bud for bedre undervisning (2). Det er også satt av plass til å formulere korte positive eller konstruktive tilbakemeldinger.

Vi legger også ved et brev med generelle undervisningstips og understreker at denne evalueringen medfører en viss grad av subjektivitet, ettersom det kun er én student som evaluerer om gangen.

VEIEN VIDERE. Så langt har systemet blitt tatt godt imot av alle parter. Fakultetet har på sin side satt sammen en arbeidsgruppe, som fra 2017 skal jobbe med undervisningskvaliteten. Jeg sitter selv i denne arbeidsgruppen, som nå videreutvikler dette evalueringssystemet til å bli enklere og mindre subjektivt. I tillegg arbeides det med prosedyrer knyttet til hvordan det skal tas tak i undervisning som ikke holder mål.

Jeg tror at fortløpende, direkte og konkrete tilbakemeldinger til forelesere er et viktig grep for å heve undervisningskvaliteten og gjøre verdens mest spennende utdanning enda bedre.

Kronikk og debatt, Dagens Medisin 09/2017

Powered by Labrador CMS