Forslag til nye varsler-regler får kritikk

– Ingen av dem jeg kjenner til som har varslet om kritikkverdige forhold ved sykehus, har i dag samme stilling ved sykehuset, påpekte advokat i Norsk journalistlag, Ina Lindahl Nyrud, i forbindelse med stortingshøringen denne uken, om forslaget om endringer i Arbeidsmiljøloven. 
– Varslere er blitt nedgradert
Forslaget  til endring i loven hva varsling angår, faller ikke i god jord hos Norsk journalistlag.

De er kritiske til lovgivningsprosessen, og medierettsadvokat Lindahl Nyrud  kaller den «merkelig».

Nyrud er særlig opptatt av situasjonen i sykehusene.

– Gjennom min jobb som advokat i Norsk journalistlag har jeg fått en særlig kjennskap til varslersituasjonen på sykehusene. Jeg kjenner til en håndfull saker der leger og sykepleiere har varslet om svært kritikkverdige forhold ved sykehusdriften.Samtlige er blitt nedgradert.

Norsk Journalistlag uttaler at de støtter tiltak som styrker dagens varslerinstititutt.

– Men de foreslåtte endringene pynter bare nokså overfladisk på bestemmelsene. Det varslingsreglene virkelig trenger, er en omlegging av reglenes systematikk, der ytringsfriheten settes i fokus. Varsling dreier seg tross alt om hvilket samfunn vi ønsker å ha.

 – Må ha fokus på ytringsfrihet
Denne uken fremmet Nyrud sine synspunkter under stortingshøringen.
– Samtidig som det nedsettes et ekspertutvalg som skal gjøre en helhetlig gjennomgang av dagens varslingsregler og foreslå tiltak for å styrke varslerinsituttet, fremmes det i foreliggende forslag noen halvhjertede forsøk på å forbedre et ganske skakkjørt regelverk.

Nyrud mener det ikke er godt nok vern for den som varsler.

– Lovteknikken i dagens varslingsregler er jo slik at mens den alminnelige ytringsfriheten innebærer at man kan ytre seg om alt hvis det ikke er forbudt, er varslingsreglene bygget opp slik at varsleren ikke nyter et fullt vern med mindre vilkårene for varsling er oppfylt. Man «speilvender» altså ytringsfriheten.

– Fokus dreies bort fra virksomhetens kritikkverdige forhold, og over til spørsmålet om varsleren har opptrådt på korrekt måte.

– Dersom varsling skal tas på alvor, er det på høy tid at det gjøres tydeligere at reglene om varsling innebærer et forsterket vern av den som sier ifra, målt opp mot de generelle prinsippene for ytringsfrihet. Varslervernet er ikke bare en rettighet for den enkelte ansatte, men også et virkemiddel for at samfunnet skal bli kjent med vesentlig informasjon, mener Nyrud.

Hun mener forslagene gir et feilaktig inntrykk av at varsling primært er et «internt» anliggende for virksomheten.

– Vi har altfor mange saker som viser at varsling til mediene er kontroversielt og øker risikoen for sanksjoner. I mange yrker har det utviklet seg en fryktkultur. Dette blir nødvendigvis også et praktisk problem for journalisters arbeidsvilkår. Forholdene må, etter Journalistlagets syn, derfor også legges bedre til rette for varsling «eksternt» til mediene.

Videre mener Norsk journalistlag at forslaget om taushetsplikt ved varsling uheldig utformet.

– Det foreslås kun at taushetsplikten skal gjelde ved varsling til offentlige myndigheter og bare under den forvaltningsmessige behandlingen av saken. Det vil innebære at ved varsling til private aktører, vil det ikke foreligge noe taushetsplikt som verner varslerens identitet.