Kontrollert og kvalitetsorientert

Videre utrulling av HPV-test i Livmorhalsprogrammet bør foretas randomisert og gradvis.

Publisert

Denne artikkelen er mer enn fem år gammel.

Innlegg: Ameli Tropé, leder Livmorhalsprogrammet
Birgit Engsæter, rådgiver, Livmorhalsprogrammet
Giske Ursin, direktør, Livmorhalsprogrammet

DEN SISTE tiden har det vært mye oppmerksomhet rundt Livmorhalsprogrammet, og fokuset har blant annet vært på implementering av HPV-test i primærscreening. Vi vil gjerne benytte anledningen til å utdype litt om hvordan denne implementeringen foregår.

En rekke kliniske studier har vist at HPV-test er en mer sensitiv test enn cytologi for forstadier til livmorhalskreft. I tillegg er HPV-testing mer samfunnsøkonomisk lønnsomt enn cytologi, fordi man kan vente lengre mellom hver test.

Hvorfor innføres ikke da HPV-testing i hele landet umiddelbart?

EVALUERING. Screeningprogrammer tilbyr friske mennesker en screeningtest. Endringer i screeningprogrammer berører mange mennesker. En stor endring i programmet må derfor innføres kontrollert, altså på en slik måte at innføringen kan overvåkes kontinuerlig.

Det betyr at innføringen må være randomisert, slik at det er mulig å evaluere den. Endringer i gruppen som får testen, må sammenlignes med en tilsvarende gruppe som ikke får den.

Det vi særlig følger med på, er konsekvensene av endringene. Vi ser på hvor mange kvinner som trenger videre utredning etter en positiv screeningtest; hvor mange som har et forstadium til livmorhalskreft.

IKKE UETISK. Betydningen av en slik randomisert implementering er veldig viktig dersom noe annet skulle skje i befolkningen samtidig - for eksempel dersom seksualvanene plutselig endret seg slik at HPV-forekomsten økte. Uten randomisering ville det ha vært umulig å vite om det var endringen i screeningprogrammet, eller endring i HPV-forekomsten, som forårsaket en økning i andel forstadier. Testen kan få skylden for den endringen som tilfeldigvis skjedde samtidig i samfunnet.

Er en randomisert innføring uetisk? Nei. Det er umulig å gi alle den nye testen den første dagen den introduseres. Det viktige er derfor å sørge for at det ikke er noe systematikk i hvem som får testen først – men at utvalget er tilfeldig. Randomisert.

Og endringene blant dem som får den nye testen tidlig, må også kunne sammenlignes med det tilfeldige utvalget som får den senest.

OMSTILLING. HPV-test har til nå blitt implementert randomisert i fire fylker. Fordi testen er mer sensitiv enn cytologi, forventet vi en økning i antall kvinner som ville trenge utredning. Erfaringene i disse fylkene er at økningen i henvisninger til gynekolog er omtrent som forventet. Antallet henvisninger er forventet å stabilisere seg på et lavere nivå ved de fremtidige screeningrundene.

Ved kun å innføre HPV-testing i halvparten av kvinnene, har laboratoriene i prøvefylkene fått tid til å omstille seg til en hverdag med færre cytologitester.

Det kliniske miljøet har måtte omstille seg til flere henvisninger, men har også fått mer tid til å absorbere det økte antallet henvisninger ved at kun halvparten fikk HPV-test. Erfaringene med randomisert og gradvis innføring av en ny helsetjeneste er altså gode så langt, og har gitt mulighet for fortløpende analyser av korttidsendepunkt og justeringer tidlig i implementeringen.

TRYGGERE INNFØRING. Idet HPV-testingen rulles videre ut, vil det være viktig at den fortsatt skjer randomisert og gradvis i hvert nye område, slik at vi kan kontrollere for enhver annen endring i samme område. Dersom antallet av dem som henvises til gynekolog skulle fordobles noen steder, er det viktig å sjekke om det er en tilsvarende enorm økning i kvinnene som i samme område fremdeles får cytologi.

En fortsatt randomisert innføring av HPV-testing i nye områder trenger ikke ta så lang tid. Men en slik gradvis innføring vil gi laboratoriene og klinikk tid til omstilling – og sikre at implementeringen skjer med høy kvalitet i alle ledd av Livmorhalsprogrammet.

Ingen oppgitte interessekonflikter

Kronikk og debatt, Dagens Medisin 08/2017

Powered by Labrador CMS