Det ble registrert betydelig skade i 1330 hendelser (13,5 prosent) og dødsfall i 435 hendelser (4,4 prosent). Foto: Colorbox
Uønskede hendelser gir økonomiske konsekvenser
Uønskede hendelser i spesialisthelsetjenesten førte blant annet til behov for ekstra helsepersonell, og forstyrret arbeidsflyt eller forsinkelse i behandling av andre pasienter.
Denne artikkelen er mer enn fem år gammel.
I 2016 mottok Meldeordningen for uønskede hendelser i spesialisthelsetjenesten 10 094 meldinger fra meldepliktige institusjoner. 9875 av disse innehold tilstrekkelig informasjon til at videre analyser og klassifikasjon var mulig.
Det melder Helsedirektoratet i sin årsrapport «Meldeordningen for uønskede hendelser i spesialisthelsetjenesten».
Det ble registrert betydelig skade i 1330 hendelser (13,5 prosent) og dødsfall i 435 hendelser (4,4 prosent).
Hensikten med å melde om uønskede hendelser er at helsetjenesten skal lære av sine feil, og forebygge at feilene skal skje igjen. Alle uønskede hendelser vurderes i et læringsperspektiv både de som medførte betydelig personskade, og også de hendelsene som kunne ha medført betydelig personskade.
Læringsnotater
Konsekvensene av de uønskede hendelsene ga for helseforetakene i 2016 er blant annet behov for ekstra undersøkelser (i 3856 tilfeller), behov for ekstra helsepersonell (i 3437 tilfeller), og i 2737 tilfeller var konsekvensen forstyrret arbeidsflyt eller forsinkelse i behandling av andre pasienter.
– Dette viser at uønskede hendelser har store menneskelige og økonomiske konsekvenser på ulike nivåer og områder; for den involverte pasienten, andre pasienters behandlingsforløp og på organisasjonen, skriver Helsedirektoratet i sin årsrapport.
Som følge av de innmeldte hendelsene publiserte meldeordningen i 2016 seks læringsnotater.
