AKTIV KREFTBEHANDLING: Den kunnskapsbaserte livsstilsveiledningen var individualisert ut fra hva slags behov og utgangspunkt hver enkelt pasient hadde. Foto: Thinkstock
Kreftpasienter opplever mestring etter livsstilsendring
De sykeste pasientene opplevde deltakelsen i livsstilsstudien som mest meningsfull.
Denne artikkelen er mer enn fem år gammel.
En ny studie ved Senter for kreftbehandling ved Sørlandet Sykehus, undersøker gjennomførbarheten av livsstilsendringer for kreftpasienter og deres erfaringer ved å delta i en livsstilsstudie mens de gjennomgikk aktiv kreftbehandling.
Her kommer det frem at kreftpasienter som er under aktiv cellegiftbehandling klarer å gjennomføre livsstilsendringer knyttet til fysisk aktivitet, kosthold og mentalt stress.
Ingen forskjell i gjennomføringsevne
Studien inkluderte både kurative pasienter, som meget forenklet er pasienter som behandles for å bli friske og kvitt kreften sin, og palliative pasienter, pasienter med krefttyper som ikke lar seg fjerne, og som de til sist vil dø med eller av.
– Vi så ingen forskjell i gjennomføringsevne mellom de kurative og de palliative pasientene. Et av de mest interessante funnene var at de palliative pasientene, som tidligere har blitt utelatt fra livsstilsstudier, opplevde deltakelse i livsstilsstudien som mest meningsfull sammenlignet med de kurative pasientene, sier stipendiat Karianne Vassbakk Brovold ved Sørlandet Sykehus.
Vassbakk Brovold disputerte rett før påske med avhandlingen Individualized Comprehensive Lifestyle Interventions in Cancer Patients Undergoing Curative or Palliative Chemotherapy: Feasible?
Individualisert veiledning
Studien inkluderer 100 pasienter med 14 forskjellige typer kreft, som startet cellegiftbehandling ved Senter for kreftbehandling. Pasientene ble fulgt opp i ett år. Oppfølgingen inkluderte et oppstartskurs der de fikk utdelt informasjon, samt veiledning en gang i måneden. Gjennom et elektronisk kartleggingsverktøy (GoTreat IT Cancer) fikk de også oversikt over egen utvikling.
– Den kunnskapsbaserte veiledningen var individualisert ut fra hva slags behov og utgangspunkt hver enkelt pasient hadde. Pasientene var heller ikke forpliktet til å følge opplegget. Vi så at over en 12-måneders periode klarte pasientene å spise sunnere, og de reduserte stressnivået sitt mens de var i aktiv behandling. Pasienter i aktiv kreftbehandling beveger seg gjerne mindre, men under veiledning opprettholdt de aktivitetsnivået, sier Vassbakk Brovold og fortsetter:
– De palliative pasientene både klarer og ønsker å gjennomføre livsstilsendringene på lik linje med de kurative.
Trengs mer forskning
Hun mener funnene understreker viktigheten av å jobbe med videre individualisering av livsstilsveiledning for kreftpasienter.
– I tillegg er det viktig å ikke utelukke palliative kreftpasienter fra livsstilsveiledning, men heller se på det som en mulighet til økt mestring og muligvis også en helsegevinst. Det trengs imidlertid mer forskning på eventuelle helsegevinster av en sunn livsstil for kreftpasienter under aktiv kreftbehandling. Dette gjelder særlig for pasienter i en palliativ setting, ettersom de tidligere er blitt utelukket fra å delta i livsstilsstudier. Derfor har man få retningslinjer å basere veiledningen på for disse pasientene, sier Vassbakk Brovold.
