Kobler ujevne måltider til spiseforstyrrelser

– De viktigste kliniske implikasjonene av resultatene i denne studien er betydningen av uregelmessig måltidsmønster som en mulig indikator på spiseproblematikk. Dette fordi det er viktig å ta tak i denne problematikken hos ungdom med type 1-diabetes på et tidlig tidspunkt, sier Line Wisting, postdoktor ved Regional seksjon for spiseforstyrrelser, Oslo universitetssykehus (OUS).

Hun er førsteforfatter på artikkelen «Eating patterns in adolescents with type 1 diabetes: Associations with metabolic control, insulin omission, and eating disorder pathology», som i mars ble publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Appetite.

Dybdeintervjuer
Studien er en delstudie av Barnediabetesregisteret, og forskerne har sett på sammenhengen mellom spisemønstre hos ungdom i alderen 12–20 år med type 1-diabetes, og spiseforstyrrelsespatologi, metabolsk kontroll (langtidsblodsukker) og det å underdosere insulin for å gå ned i vekt, såkalt insulinseponering.

– De kliniske dataene i studien ble samlet inn av barnediabetesregisteret. Vi har sett nærmere på et delutvalg av disse, og gjennomført dybdeintervjuer med 105 ungdommer. I dybdeintervjuene har vi benyttet et diagnostisk intervju som måler graden av spiseforstyrrelsespsykopatologi, forklarer Wisting.

Gjennomsnittsalderen på deltakerne var 15,5 år. Wisting forteller at de så klare kjønnsforskjeller når det kom til å droppe måltider. Mens 97,7 prosent av guttene spiste frokost daglig, gjorde bare 73,8 prosent av jentene det samme.

– Vi fant en signifikant sammenheng mellom uregelmessig måltidsmønster og spiseforstyrrelsespatologi og dårligere metabolsk kontroll. Blant jentene var det å droppe frokost, forbundet med høyere grad av bekymring rundt kroppsform og vekt, selvpåført oppkast og insulinseponering, altså at de ikke tok insulin som de skulle på grunn av bekymringer rundt kropp og vekt, sier Line Wisting.

Kjønnsforskjeller
Hun forklarer at det å administrere for lite insulin for å gå ned i vekt, er i tidligere studier rapportert i opp mot 30 prosent av jenter med type 1-diabetes, og er forbundet med dårligere metabolsk kontroll og økt risiko for alvorlige senkomplikasjoner.

– Dette viser også hvorfor det kan være viktig å være oppmerksom på spisemønsteret til unge personer med type 1-diabetes.

Wisting påpeker at det imidlertid ikke bare er hos unge jenter man ser at det å droppe måltider, er forbundet med spiseforstyrrelsespsykopatologi.

– Hos guttene fant vi ikke like mange signifikante sammenhenger mellom måltidsmønster og spiseforstyrrelsespatologi og metabolsk kontroll som hos jentene, men vi fant at det å droppe lunsj og mellommåltider på kvelden, var forbundet med mer bekymringer rundt kropp og vekt. Det var imidlertid ikke forbundet med den samme atferden som jentene, som selvpåført oppkast eller insulinseponering.

Ikke overrasket
Wisting er ikke overrasket over kjønnsforskjellene som kommer frem i studien.

– Det viser også øvrig litteratur, det er langt flere kvinner enn menn som rammes av spiseforstyrrelser. Bare det å være ung jente, er i seg selv en risikofaktor for å utvikle spiseforstyrrelser. Man må likevel huske på at også gutter kan slite med spiseproblemer og spiseforstyrrelser, sier hun og fortsetter:

– Resultatene gir et mulig hjelpemiddel for å kunne se faresignaler det er verdt å være oppmerksom på. Det er viktig at spiseproblemer blir oppdaget tidlig og ikke utvikler seg til å bli mer alvorlig, understreker Wisting.