Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

LEGEAVHENGIG: – Mange hematologer er imponerende oppdatert og klarer å henge med, men det blir likevel for store forskjeller både mellom sykehus og til og med innad i sykehus, sier OUS-lege Fredrik Schjesvold.

LEGEAVHENGIG: – Mange hematologer er imponerende oppdatert og klarer å henge med, men det blir likevel for store forskjeller både mellom sykehus og til og med innad i sykehus, sier OUS-lege Fredrik Schjesvold. Foto: Lene Neverdal

Vil sentralisere behandlingen

Pasienter som behandles ved store sykehus, lever lenger enn dem som behandles i små sykehus, ifølge en ny studie. Lederen av Oslo myelomatosesenter mener Norge må legge om behandlingen.

Annons:

Nylig viste en artikkel i Journal of Clinical Oncology at det er betydelig forskjell i overlevelse mellom benmargskreftpasienter som behandles ved små sykehus, sammenlignet med dem som behandles ved store. Studien omfatter nær 95.000 pasienter som fikk behandling over 1300 ulike steder i perioden mellom 2003 og 2011. 

Pasienter som ble behandlet på sykehus med færre enn fire myelomatosepasienter årlig, hadde 22 prosent høyere risiko for død sammenlignet med pasienter som mottok behandling på sykehus med størst pasientvolum, ifølge studien. 

– Hadde man hatt et medikament som kunne ha gitt en slik ekstra overlevelse, ville man skrevet det ut med en gang, sier Fredrik Schjesvold, forsker og leder av Oslo myelomatosesenter ved Oslo universitetssykehus, Rikshospitalet.

Mer komplisert enn før
Han er ikke overrasket over funnene, som han tror kan overføres til norske forhold.  

– Det har kommet mange nye behandlingsmuligheter de siste årene, som gjør at behandlingen av myelomatose er langt mer komplisert i dag enn bare fem–ti år tilbake. Når man behandler mange forskjellige sykdommer, blir det vanskeligere å henge med på hva som er optimale behandlingsmetoder.

– Myelomatose er den mest alvorlige sykdommen som er så desentralisert. Behandlingen er derfor svært avhengig av den enkelte lege, og forskjellene mellom sykehus vil bare øke i tråd med at kompleksiteten øker, sier Schjesvold.  

I dag er det om lag 2500 pasienter med benmargskreft som mottar behandling i Norge hvert år, de fleste ved sitt lokalsykehus. Schjesvold mener det er på å tide å endre organiseringen. 

– Tankegangen må endres
– Hele tankegangen rundt denne sykdommen må endres. Sykdommen er for vanskelig til at alle skal kunne ta disse avgjørelsene om pasientene de har foran seg. Jeg tror det henger igjen fra en tid da dette var en sykdom som det kunne gjøres lite med. På kort tid er sykdommen blitt kompleks, og organiseringen henger ikke med lenger. 

Han understreker at han med ordet «sentralisering» ikke mener at all behandling skal foregå i Oslo. 

– Behandlingsansvaret bør ligge hos universitetssykehusene. Det betyr ikke at alle behandlinger skal skje der, men at man sentraliserer en involvering før man starter opp en behandling. Behandlingen kan foregå desentralisert i dialog med lokal hematolog. Det vil øke kompetansen ved lokalsykehusene, sier Schjesvold. 

Han viser til at en slik modell er etablert for flere andre sykdommer, blant annet ved kronisk myelogen leukemi.

Får ekspertstøtte
Anders Waage, en av Norges fremste eksperter på myelomatose, støtter tankegangen. 

– I dag er det noen sykehus som har veldig få pasienter med myelomatose, kanskje bare én. Det kan være uheldig. Behandlingen har forandret seg kolossalt de siste årene og man bør se en del av disse pasientene hvis man skal behandle dem, sier Waage, som er professor i blodsykdommer ved NTNU og avdelingssjef ved avdeling for blodsykdommer ved St. Olavs Hospital. 

Han vil ikke bruke ordet «sentralisering», som han tror gjør at mange møter forslaget med «piggene ute». 

– Sentralisering betyr ikke at man flytter pasientene, men at man har regionale telefonmøter om behandlingsopplegget for pasientene. Dette gjøres en del allerede, men bør settes i system. Jeg tror mange leger vil føle det som en lettelse å diskutere med mer erfarne kolleger, sier Waage. 

Positive reaksjoner
Dagens Medisin har vært i kontakt med to hematologer utenfor universitetssykehusmiljøene for å høre hvordan forslaget mottas. Vigdis Stenberg, hematolog ved Ringerike sykehus, sier hun allerede har et utstrakt samarbeid med OUS.

– Samarbeidet er godt slik det er i dag, men jeg hilser forslaget velkomment. Det vil være en kvalitetssikring av behandlingen som vil komme pasientene til gode, sier hun. 

Også Lloyd Frode Ramslien, overlege ved avdeling for kreft- og blodsykdommer ved Sykehuset Telemark, er positiv til økt samarbeid, men påpeker samtidig mulige ulemper ved en slik modell. 

– Jeg støtter hovedtanken om at OUS involveres i behandlingsplan, men jeg er ikke sikker på at alle må bli sett på i Oslo for å få den planen. Jeg tror det er viktig at vi i periferien ikke spilles helt utover sidelinjen. Om vi ikke får ta del i behandlingsvalget, vil det ikke ta lang tid før vi mister den kompetansen vi tross alt har, sier Ramslien. 

– Jeg tar imidlertid gladelig imot en instruks om at alle pasienter skal diskuteres med OUS. Fredrik Schjesvold har rett i at behandlingen har blitt kompleks og at dette bare vil øke i fremtiden. Det er og blir et slit, og vanskelig for oss i periferien, som har alle mulige hematologiske pasienter, å holde oss helt oppdatert med samme dybdekunnskap som for eksempel Schjesvold, sier Ramslien.

Relaterte saker
Har inkludert 100 pasienter i studier

Kommentarer

Kontrollspørsmål for kommentarer   4 + 7 =   (legg sammen tallene for å kommentere)
NB! Vi har problemer med kommentarfeltet vårt. Opplever du at kommentaren din har forsvunnet, er det ikke fordi vi har slettet den, men en feil med indeksen på nettsiden. Vi jobber med å reparere løsningen så fort som mulig. OM KOMMENTARFELTET: Dårlig ytringsklima beskrives som et problem i deler av helsetjenesten, derfor har vi en åpning for anonyme kommentarer. Dagens Medisin oppfordrer imidlertid alle til å bruke fullt navn i kommentarfeltet, og kritisk vurdere om man har behov for å være anonym. Fullt navn og identifisering gjør debatten bedre – for alle! Ved å huke av boksen, godkjenner du publisering av kommentaren i artikkelen og Dagens Medisins regler for kommentarinnlegg.


  • Kristian P. Olesen 02.05.2017 17.48.02

    Jeg har hatt mylamatose i noen år og med IGG på 45-50, men etter at jeg begynte å sykle 15 x 2-3 plus 14 x 1-2 km per uke = ~55-100 km/uke fall IGG værdien til 30-35. 14/1/2014 ble jeg operet for prostata med påfølgende strålebehandling i Juli-2014 og strålelege kommentarer var at nå var det bare homonkure fremover (siden strålebahndlingen har jeg fått 2 homonkure og skal nå ha en til). Jeg brukte elipsemaskinen i en 14dags periode (2 x 45 minutter/dag) og den ga samme PSA verdi før etter perioden og nå har jeg økt dette til 2 x 64 minutter /dag og kommer til å forsette med dette etter den homonkurs jeg skal ta nå (Zoladex 10,5 mg). Jeg ønsker kun å skrive dette for å påpeke at der er andre muligheter enn medsin som kan gi gode resultater. Ingen av de berørte spesialister har spurt noe om min formening om hvorfor IGG verdien gi ned. Prostata verdien blir diskutert med en samarbeidsvillig fastlege – all ros til ham. Re.: Forskningen til Pernille Højman, postdoc, CFAS, Kbh's uni

Nyheter fra startsiden

HELSEKLAGE STREVER FORTSATT MED LANG SAKSBEHANDLINGSTID

Klagesaker må vente i opptil 2,5 år på behandling

HALVPARTEN AV LIS-LEGENE VED OUS RISIKERER Å STÅ UTEN JOBB

Høie om LIS-krisen: – OUS har ansvaret7

RIKSREVISJONENS KONTROLL MED STATLIGE SELSKAPER

– For dårlig samhandling bidrar til unødige reinnleggelser10

RIKSREVISJONENS KONTROLL MED STATLIGE SELSKAPER

Bare 1 av 6 helsepersonell oppgir bierverv2

HALVPARTEN AV LIS-LEGENE VED OUS RISIKERER Å STÅ UTEN JOBB

Ap-politiker: – Bent Høie må på banen9

550 LIS-LEGER VED OUS KAN STÅ UTEN JOBB

– OUS må selv rydde opp3

LEGER I SPESIALISERING VED OSLO UNIVERSITETSSYKEHUS:

– Halvparten av LIS-legene risikerer å miste jobben8

550 LIS-LEGER KAN STÅ UTEN JOBB

OUS: – Vi skviser ikke ut leger1

SYKEHUSPARTNER SKJULTE 333 MILLIONER

Har fortsatt tillit til Sykehuspartners direktør13

3200 kvinnelige leger og medisinstudenter bak opprop

Slår alarm om seksuell trakassering i norsk helsevesen8

IKT-SKANDALEN I HELSE SØR-ØST

Sykehuspartner skjulte 333 millioner3

SYKEHUSPARTNER SKJULTE 333 MILL.

– Helt utilgivelig9

Klar for finalen i sangkonkurransen

Medisinstudent kan vinne The Voice

Kommende DM Arena-møter

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!