I FRONT: OUS-forskerne Karl-Johan Malmberg og Johanna Olweus utvikler nye former for donorbasert immunterapi i laboratoriet på Radiumhospitalet. Foto: Anette Andresen

Utvikler neste generasjons immunterapi

ASCO har utpekt «immunterapi 2.0» som det mest lovende innen kreftbehandling. Norske forskere er i front med å videreutvikle immunterapier.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er mer enn fem år gammel.

Immunterapi 2.0 indikerer at vi har kommet ett skritt videre. Vi er i en fase hvor vi vet at immunterapi fungerer, og må prøve å finne ut hva som kan gjøre immunterapi enda mer effektiv. Det handler blant annet om å kombinere ulike immunterapibehandlinger, eller immunterapi i kombinasjon med stråling og cellegift, sier Johanna Olweus.

Hun er spesialist i immunologi og leder K.G. Jebsen-senteret for immunterapi mot kreft ved Universitetet i Oslo. Her utvikler hun neste generasjons-immunterapi sammen med kolleger. 

– Vi vil helt klart se store fremskritt innen kreftbehandling også i årene som kommer. Nye former for immunterapi er under utvikling og utprøving, sier Olweus. 

Årets fremskritt
Det er verdens ledende samling av kreftleger, American Society of Clinical Oncology (ASCO), som har utpekt «immunterapi 2.0» som årets fremskritt i 2017. Dette markerer neste fase i immunterapi innen kreftbehandling, som kort sagt handler om å bruke komponenter fra immunsystemet til å angripe kreft. Denne ideen oppsto for over hundre år siden, men det var først på 1980-tallet at de første immunterapiene ble godkjent. Etter 30 år med grunnforskning har utviklingen gått i raskt tempo siden 2011.

Immunterapiens historie

* Den første formen for immunterapi som er blitt etablert behandling, er benmargstransplantasjon, som i dag kalles allogen stamcelletransplantasjon. Behandlingen ble gjennomført for første gang i 1959 og er fortsatt en del av standard behandling ved leukemi. Edward Donnall Thomas fikk nobelprisen i medisin for dette i 1990.* Til tross for mange års grunnforskning kom gjennombruddet for immunterapi for alvor først i 2011 da sjekkpunkt-hemmeren ipilimumab (Yervoy) viste seg å kunne forlenge livet til pasienter med føflekkreft. * De nye legemidlene er svært kostbare. Det er Beslutningsforum for nye metoder, som består av de fire administrerende direktørene i de regionale helseforetakene, som avgjør hvilke legemidler som skal tas i bruk ved norske sykehus. * I Norge er sjekkpunkthemmerne anti-PD1 nivolumab (Opdivo) og pembrolizumab (Keytruda) innført til behandling av malignt melanom og ikke-småcellet lungekreft. Nylig ble også nivolumab godkjent til nyrekreft. * Immunterapi har vist seg å ha færre alvorlige bivirkninger enn cellegift.

«De siste årene har det vært en bølge av suksesser innen immunterapi. Forskningen har vist at tilnærmingen kan være effektiv mot en rekke kreftsykdommer som man tidligere anså umulige å behandle», skriver ASCOs president Daniel F. Hayes i sin årlige rapport.  

ASCO trekker frem én form for immunterapi som særlig vellykket, nemlig sjekkpunkt-hemmere. Til sammen har amerikanske myndigheter godkjent 15 bruksområder for slike legemidler innen kreftbehandling. Bare i 2016 ble behandlingen godkjent for fem nye kreftformer; lungekreft, hode- og halskreft, blærekreft, nyrekreft og Hodgkins lymfom. Denne formen for immunterapi går ut på å styrke pasientens eget immunforsvar slik at det blir i stand til å ta knekken på kreftcellene. 

Fungerer for under halvparten
– Sjekkpunkt-hemmerne er antistoffer som blokkerer bremsene på immuncellene, og dermed blir de «satt fri» til å kunne angripe kreftcellene. Dette er fantastisk fordi behandling med slike antistoffer kan gi kliniske responser hos en del pasienter med kreft med spredning som det tidligere ikke fantes noe håp for, sier Olweus. 

Dette gjelder blant annet for pasienter med de fem kreftformene som disse medikamentene ble godkjent for i 2016, i tillegg til ondartet føflekk-kreft, som fikk første godkjenning. Likevel er det slik at behandlingen bare har effekt på 20 til 40 prosent av pasientene, og hoveddelen av disse blir ikke kurert. 

– Sykdommen kan holdes stabil i mange år hos en del av dem som har nytte av behandlingen. Noen blir også kurert, men det er ikke så mange, sier Olweus. 

En viktig oppgave for forskerne fremover blir å finne nye immunterapiformer for de pasientene som ikke har en effekt av dagens immunterapi. Det handler blant annet om å identifisere gode angrepsmål for immunsystemet på kreftcellene. 

Har tro på immungenterapi
I årene fremover har Olweus spesielt stor tro på en annen form for immunterapi, kalt immungenterapi. Her tilfører man pasienten noe utenfra for å gi immunsystemet egenskaper det ikke har fra før. Dette er særlig aktuelt når pasientens eget immunsystem ikke er i stand til å gjenkjenne og drepe kreftceller. 

– Dagens teknologi gjør det mulig overføre gener, men det er veldig krevende og dyrt. Jeg tror vi vil se samme utvikling her som innen gen-
sekvensering, og at dette vil bli gjennomførbart på en helt annen måte i løpet av få år, sier forskningssjefen.

I fjor vakte Olweus og kollegene internasjonal oppsikt med en artikkel i Science, der de viste hvordan immunceller fra en frisk donor kan bekjempe kreftceller hos pasienten. Behandlingen kan sammenlignes med varmesøkende missiler som «detonerer» kreftcellene, uten å skade friske celler. 

– Innen visse former for leukemi og lymfekreft ser det ut til at vi kan kurere pasienter i ganske stort omfang med immungenterapi, men for andre kreftformer mangler vi gode mål på kreftcellene. Forutsetningen for at terapien skal virke, er at man finner gode mål på kreftcellene som ikke finnes på friske celler vi ikke kan klare oss uten. Foreløpig har dette vært vanskelig for andre kreftformer enn leukemi og lymfekreft med utgangspunkt i ondartede B-celler, sier Olweus. 

Hun og kollegene arbeider nå med å identifisere nye mål og «missiler», og forteller at det er flere i pipeline innenfor leukemi.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

FORSKER: – 95 prosent av det vi gjør er eksperimentelt, sier Karl-Johan Malmberg, som utvikler superdrepe-celler.

Kan bli det neste «store»
Forsker Karl-Johan Malmberg arbeider side ved side med Olweus i laboratoriet i det nye forsk-ningsbygget på Radiumhospitalet. Han har utviklet en ny form for immunterapi med utgangspunkt i naturlige drepeceller (NK-celler) som finnes i immunforsvaret.

– Vi har utviklet en metode for å differensiere ut adaptive naturlige drepeceller med en spesiell evne til å gjenkjenne og drepe kreftcellene. Denne typen celleterapi kan være effektiv mot kreft i pasienter som ikke reagerer på sjekkpunktinhibitorene som er på markedet i dag, sier Malmberg.

Nylig inngikk Malberg og forskerkollegene en avtale med det amerikanske selskapet Fate Therapeutics. I samarbeid med den industrielle partneren håper Malmberg å redigere drepecellene genetisk til å bli «super-drepeceller», og kunne hente dem ut i store kvantum som er tilpasset pasientens kreft. 

Avtalen sikrer Malmberg og sykehuset seks millioner kroner i første omgang, og langt mer dersom metoden når markedet. Planen er å bruke to år på videreutvikle metoden før den kan testes på mennesker. Lykkes man med metoden, håper Malmberg at den kan være tilgjengelig i klinikk innen fem år. Tilnærmingen vil være langt billigere enn dagens immunterapimedisiner. 

– 95 prosent av det vi gjør er eksperimentelt. Vi er i frontlinjen og samarbeider med ledende miljøer internasjonalt. Det er utrolig spennende, sier Malmberg. 

Flere fremskritt
I tillegg til fremskrittene innen immunterapi peker ASCO ut tre andre viktige fremskrittsområder innen kreftbehandling. Dette er presisjonsmedisin, flytende biopsier og nye lege- og pasientverktøy.

I fjor ble det godkjent nye behandlinger for nyre-, lunge-, bryst- og blodkreft innen såkalt persontilpasset medisin, eller presisjonsmedisin. Begrepet innebærer at man i større grad enn med tradisjonell behandling finner en medisin som er tilpasset den enkeltes egenskaper. Et eksempel er legemidlene palbociclib og ribociclib, som har vist seg å kunne forlenge livet til kvinner med hormonfølsom brystkreft med spredning.  

I 2016 ble også også den første testen for å måle DNA fra kreftceller i en enkel blodprøve, godkjent av FDA for enkelte pasienter med lungekreft. Den nye teknologien med flytende biopsier gjør det mulig for leger å påvise lungekreft ved hjelp av en enkel blodprøvetaking i stedet for det mer kompliserte kirurgiske inngrepet med vevsbiopsier.

ASCO-rapporten trekker også frem utviklingen av internettbaserte verktøy som pasienter kan bruke for å overvåke egen sykdom, og som automatisk varsler sykehuset når pasienten rapporterer symptomforverring. Ifølge ASCO kommer slike web-verktøy til å bli stadig viktigere, også for å forbedre livskvaliteten til pasientene.

Powered by Labrador CMS