Ingen belønning for å studere
I dag har vi et turnusopptak som belønner studenter for å gjøre alt annet enn å studere.
Denne artikkelen er mer enn fem år gammel.
DET ER EN TRAVEL TID for vårens avgangsstudenter i medisin. Samtidig som den avsluttende eksamenen bare er noen uker unna, er helseforetakene i full gang med å gjennomføre jobbintervjuer og ta beslutninger om hvem som skal fylle sykehusenes turnusstillinger fra september. Fra slutten av april får medisinstudentene vite om de får begynne i turnustjeneste denne høsten - et nåløye som ifølge den seneste søkerstatistikken fra Helsedirektoratet er i ferd med å bli trangere.
24. mars - uken etter at fristen for å søke turnusstilling utløp - avla avgangsstudentene ved norske medisinutdanninger for første gang en felles nasjonal prøve. Foreløpig er prøven en pilot, hvor hensikten er å sammenligne kvaliteten ved de ulike lærestedene. Det betyr at Norsk medisinstudentforening (Nmf) inntil videre har fått gjennomslag for sitt krav om at prøven ikke skal være en formell eksamen, og at resultatene dermed ikke skal brukes i rekrutteringsøyemed.
De norske medisinutdanningene har som hovedregel ikke satt karakterer på studentene sine. I kjølvannet av at turnusordningen i 2013 gikk fra å være trekningsbasert til å bli søknadsbasert, har utfordringen dermed vært følgende: Alle søkere har den samme formelle kvalifikasjonen - embetseksamen i medisin - og det er minimalt som skiller vitnemålene fra hverandre.
TURNUSSØKERNE MÅ dermed ty til andre egenskaper enn akademiske prestasjoner hvis de vil skille seg ut i søknadsbunken: Tidligere arbeidserfaring som legevikar med studentlisens, erfaring fra andre stillinger i helsetjenesten, tillitsverv i organisasjoner eller ved læresteder, publiserte forskningsresultater, et godt nettverk i sykehusene, eller den gode gamle trynefaktoren.
Enkelte sykehus har gått lenger enn andre i å formalisere noen av de ovennevnte kvalifikasjonene. Akershus universitetssykehus har eksempelvis laget et standardisert skjema, hvor blant annet verv, arbeidserfaring, utvekslingssemestre og publiserte studier belønnes med et gitt antall poeng, og hvor søkerne vurderes ut fra en total poengsum. Andre helseforetak vektlegger den noe vagere egenskapen «lokal tilhørighet».
RESULTATET ER imidlertid det samme: I dag har vi et system som belønner studenter for å gjøre alt annet enn å studere. Når helseforetakene skal vurdere turnussøknadene, ser de ingen forskjell på om kandidaten har avlagt en perfekt eksamen eller om han bare så vidt har bestått. For studenter som vil stå fremst i turnuskøen, lønner det seg dermed å yte det absolutte minimumet av innsats som trengs for å bestå eksamen. Tid og krefter for øvrig bør brukes på å jobbe deltid, forske og sanke tillitsverv - eventuelt å bygge nettverk ved lokalsykehuset i hjembygda.
Det er fullt forståelig at Norsk medisinstudentforening ikke ønsker seg karakterjaget og streberkulturen som er forbundet med visse andre prestisjefylte utdanninger. Og trolig er det uansett en god stund til den nasjonale prøven er av høy nok kvalitet til å få såpass vidtrekkende følger for avgangsstudentenes fremtid.
I lys av et turnusopptak som verdsetter alt annet enn studieprestasjoner, kan det likevel diskuteres hvor fornuftig det er av Nmf å holde fast ved at akademiske resultater ikke skal brukes i rekrutteringen. Ikke fordi det er grunn til å mistenke norske medisinstudenter for å spekulere kynisk i å studere minst mulig; snarere fordi de kommende legene bør få bruke tiden de trenger til å tilegne seg faget sitt, heller enn å posisjonere seg for turnusstillinger.
