UT MOT DUGNADS-ARBEID: – Dette er ikke bare min lille frustrasjon; alle klinikere jeg snakker med beskriver det samme, sier kreftlege Stein Sundstrøm. Foto: Unni Skoglund

Lei av å lage retningslinjer på fritiden

Fagfolk er frustrert over å måtte lage faglige retningslinjer uten å få avsatt tid eller lønn for strevet. – Slik skal det ikke være, svarer Helsedirektoratet.

Publisert

Denne artikkelen er mer enn fem år gammel.

«Det aller meste av retningslinjearbeid blir gjort som dugnadsarbeid på fritiden», skriver Stein Sundstrøm, overlege ved St. Olavs Hospital og leder av Norsk onkologisk forening i en kronikk i Dagens Medisin.

Det er Helsedirektoratet som utnevner fagfolk til å utarbeide faglige retningslinjer, som omfatter alt fra diagnostikk og utredning til behandling og oppfølging. Oppdragsdokumentene fra helsemyndighetene slår fast at sykehusledelsen skal sørge for at fagfolk fristilles til dette arbeidet, men ifølge Sundstrøm er det et rent papirvedtak.  

– På klinikk-nivå er det ikke rom for frikjøp av tid, så i praksis blir det mye fritidsarbeid. Så lenge systemet er bygd opp slik at klinikere skal gjøre jobben uten å få frigjort tid, går det for lang tid mellom hver gang retningslinjene blir oppdatert. Da fyller ikke retningslinjene den funksjonen som Helsedirektoratet forutsatte, sier Sundstrøm, som påpeker at det på noen fagfelt går flere år mellom hver revidering. 

Foreslår å droppe arbeidet
Hvis klinikere skal ha nytte av nasjonale retningslinjer, må de være oppdatert, påpeker Sundstrøm. Han mener derfor at Helsedirektoratet enten må sørge for at klinikere frikjøpes til dette arbeidet, eller så bør man redusere ambisjonsnivået og droppe nasjonale veiledere og heller basere seg på internasjonale retningslinjer. 

– Det finnes mange internasjonale retningslinjer innen kreft som oppdateres ofte og er i front med dagens viten. Disse kan med relativt enkle tilpasning omgjøres til nasjonale, eventuelt med spesifikke tilpasninger for vedtak i Beslutningsforum, foreslår Sundstrøm. 

Det mener Kjell Magne Tveit, strategidirektør for kreft i Helsedirektoratet, er en dårlig idé. 

– Jeg mener at et land som Norge må ha retningslinjer som er tilpasset lokale forhold. Europeiske retningslinjer er ofte runde i formene og ikke spesifikke nok. For å sikre lik behandling i Norge trenger vi konkrete retningslinjer som er utarbeidet sammen med norske fagmiljøer. Noe annet ville være en uheldig utvikling, sier Tveit til Dagens Medisin. 

– Situasjonen har forverret seg
Han erkjenner imidlertid at ordningen ikke fungerer optimalt i dag.  

– Helsedirektoratet er helt avhengig av at fagfolk bidrar til å lage handlingsprogrammer og retningslinjer på kreftområdet. Vi har registrert det som Sundstrøm melder inn og har hatt dialog med andre personer som sitter med samme inntrykk; de har ikke tid og må gjøre dette på fritiden. Det er ikke slik det bør være, fastslår Tveit. 

– Mitt inntrykk er at situasjonen har forverret seg, det har sikkert sammenheng med det store arbeidspresset som leger har i sykehusene, sier Tveit. 

– Hva vil dere gjøre?

– Det å lage nasjonale retningslinjer er en oppgave Helsedirektoratet har, og som de regionale helseforetakene skal bidra til. Det betyr at vi må få fagfolk fra sykehusene til å hjelpe oss med den jobben. Vi arbeider for å finne løsninger på dette sammen med RHF-ene, sier Tveit. 

Peker på helseforetakene
I kronikken til Sundstrøm påpeker han at da pakkeforløpene skulle på plass ble Helsedirektoratet tildelt tre millioner kroner, mens fagfolkene som utformet dem ikke fikk én krone. 

– Å lage nasjonalt system for pakkeforløp var en kjempeoppgave som vi brukte mye arbeidskraft på i 2014. Helsedirektoratet betaler reiser og møter for fagfolk, men forutsetter at de regionale sykehusene frigjør arbeidstid til slikt arbeid, svarer Tveit. 

– Hvordan skal dere sikre at helseforetakene faktisk følger dette opp?

– De regionale helseforetakene må være bevisst på disse oppgave, dette ligger i oppdragsdokumentene til RHF-ene, sier Tveit. 

–  For å utvikle best mulig pasientbehandling er det helt nødvendig at de dyktigste fagfolkene våre deltar i dette arbeidet. Det må også være meningsfylt for de å bidra, sier Henrik Sandbu, fagdirektør i Helse Midt-Norge.

Lang tid for prostata-oppdatering
Han avviser at dette er fagdirektørenes ansvar, og viser til at det er opp til ledelsen i sykehusene å legge til rette for at dette arbeidet kan skje innenfor arbeidstiden. Dagens Medisin har derfor spurt klinikksjefer på de fem største sykehusene om hvordan de sørger for at fagfolkene får frigjort tid til dette arbeidet.

Ifølge Helsedirektoratet skal retningslinjer på kreftområdet vurderes minst én gang i året og oppdateres når det er behov for det. 

– Hvis ikke fagfolk kan bidra i dette arbeidet, blir retningslinjene utdatert. Per i dag har vi hyppige oppdateringer for blant annet bryst-, tarm- og lungekreft, mens det har tatt lengre tid å oppdatere retningslinjene for prostatakreft. Det arbeidet pågår nå og skal ferdigstilles i 2017, sier Tveit.

Powered by Labrador CMS