PAKKEFORLØP FOR NEVROLOGI: – Det er såpass mange fellesnevnere ved en rekke nevrologiske sykdommer slik at pakkeforløp for nevrologi kan være en løsning til bedre organisering for flere pasientgrupper, mener leder av Norsk nevrologisk forening, Anne Hege Aamodt. Arkivfoto Foto:

Nevrologi-pasienter venter fortsatt lengst

I fjor var median ventetid innen nevrologi på 62 dager. – Tilgangen på spesialist for de som får diagnostisert kroniske nevrologiske sykdommer og trenger oppfølging er for liten, sier leder av Norsk nevrologisk forening.

Publisert

Denne artikkelen er mer enn fem år gammel.

Nylig kom Helsedirektoratet/Norsk pasientregister med ventetids-tall fra spesialisthelsetjenesten for 2016.

Innen somatiske fagområder er det pasienter innen nevrologi – og karkirurgi – som ventert lengst, i median 62 dager. Til sammenligning ventet ortopediske pasienter i 51 dager, pasienter innen hjertesykdommer i 45 dager, mens på fagområdet fordøyelsessykdommer var median ventetid 30 dager.

For alle somatikk samlet, var median ventetid ni dager mindre enn i fjor, men bare én dag kortere enn i 2014.

Størst reduksjon i ventetid siden 2014 har ortopediske pasienter hatt, hvor median tid er åtte dager kortere enn i fjor og hele 20 dager kortere enn i 2014. Også innen urologien har ventetiden gått ned.

Derimot har nevrologiske pasienter ventet like lenge de siste tre årene.

Mangler nevrologer
Leder av Norsk nevrologisk forening, Anne Hege Aamodt, fastslår at ventetiden er altfor lang.

– Det er en utfordring at ventetidene i nevrologi er så lange. Det tar for lang tid for personer som henvises til utredning av nevrologiske sykdommer å få gjennomført utredningen. Og tilgangen på spesialist for de som får diagnostisert kroniske nevrologiske sykdommer og trenger oppfølging er for liten, sier Anne Hege Aamodt til Dagens Medisin.

– Hva er de største flaskehalsene?

– Flaskehalsene er tilgang på spesialist. Dette er et fag i betydelig vekst der det har vært økning i behandlingstilbud og kommet nye typer behandling som krever tettere oppfølging. Men det har ikke vært en tilsvarende økning legeressurser, svarer Aamodt.

Mer vaktarbeid
Hun viser også til at utviklingen i faget har ført til mer intensivt vaktarbeid.

– Mer av legeressursene går med til vaktarbeid. Dette har tatt ressurser fra poliklinisk virksomhet. Spesielt LIS har gjennom de senere årene fått mindre poliklinisk virksomhet fordi mye av arbeidstiden går med til vaktarbeid og arbeid på sengepost. Men dette gjelder også mange i overlegestillinger.

Bedre organisering
Aamodt, som er overlege ved Oslo universitetssykehus, mener organiseringen av oppfølgingen bør forbedres.

– Det er utviklet modeller for å bedre oppfølgingen ved kroniske sykdommer. Én modell, ParkinsonNet, vil bli implementert i Norge. Denne modellen vil også bli utviklet for andre sykdommer, blant annet Huntingtons sykdom.

Pakkeforløp for hjerneslag er et annet tiltak som Aamodt mener vil bedre behandlingsopplegget for slagpasienter og gi god utnyttelse av ressursene.

– Det er såpass mange fellesnevnere ved en rekke nevrologiske sykdommer slik at pakkeforløp for nevrologi kan være en løsning til bedre organisering for flere pasientgrupper. Ved bedre organisering med tverrfaglig oppfølging vil også ressursene kunne utnyttes bedre, sier Aamodt.

Les hele rapporten fra Helsedirektoratet her, se side 11 for ventetider i somatikken.

Powered by Labrador CMS