Tiden er inne for et totalforbud

Vi venter nå forgjeves på en målrettet gjennomføring og oppfølging av dette meget samfunnsnyttige tiltaket: Stopp av salg/omsetning av tobakksvarer og snus i Norge.

Publisert

Denne artikkelen er mer enn fem år gammel.

Kronikk: Carl Ditlef Jacobsen, dr.med. og pensjonert sykehuslege

SKADEVIRKNINGENE er mange. Først og fremst de betydelige helseskadene hvor lungesykdom og kreft preger bildet. Bruk av tobakksvarer setter fart på aldringsprosessene i kroppen. Lungeskadene kommer raskt og medfører en skade på lungenes eget renovasjonssystem – den viktige clearance-funksjonen, slik at inhalerte stoffer og partikler fra annen forurenset luft lettere blir sittende fast i luftrørsgrenene.

Avhengighet til nikotinen bidrar til fortsatt bruk. Den sosiale smitten i ungdomsårene er betydelig. Tobakksbruk koster samfunnet enormt med ressurser, særlig i helsetjenesten.

HVORFOR ET FORBUD? Svaret er selvsagt alle skadevirkningene og omkostningene for samfunnet. Hvorfor tillate salget av slike varer? Norges lovgivende forsamling, Stortinget, har gjennom flere år innført flere restriksjoner på tobakksbruken. Som følge av disse, og som følge av mye informasjon til publikum, har bruken av tobakksvarer avtatt en del. Publikums aksept for tobakksbruk er tydelig svekket. Ingen foreldre er likegyldige til om deres barn begynner med tobakksvarer.

Juridisk sett strider det mot norsk lov å omsette en slik vare. Husk at bak alle nye lover og restriksjoner som vedtas i Stortinget, ligger en viktig forutsetning, en intensjon: I dette tilfellet innser flertallet av våre folkevalgte at tobakksvarer etter hvert må vekk fra samfunnet.

Det forundrer mange at det fortsatt er meget lett å få tak i tobakksvarer. Det finnes ingen akseptabel grunn til dette.

TUBERKOLOSEN. Norges kamp mot tuberkulosen var meget effektiv og ga meget gode resultater. Det er nærliggende å trekke en sammenligning med denne. Det var tverrpolitisk enighet om at denne smittsomme sykdommen skulle vekk. Hele samfunnet deltok i kampen. Resultatene var helt enestående. Det var ikke snakk om å se tiden an, eller om å la det hele skure og gå.

Som student infisert med tbc-basillen opplevde jeg selv å bli godt tatt vare på og grundig fulgt opp av Oslo Helseråd: Min takk kommer her!

LIKMAK. Heldigvis ble ikke tuberkulosen offer for likegyldigheten og makeligheten. Men kampen mot tobakksbruken var i mange år offer for dette samfunnsproblemet. Jeg har tatt meg den frihet å komponere en betegnelse for dette samfunnsødeleggende fenomenet: LIKMAK. Akronymet sammenfatter kombinasjonen av likegyldighet og makelighet hos helsepolitiske aktører, både i offentlig og privat sektor.

Samfunnsengasjerte og kunnskapssterke enkeltpersoner har kjempet mot LIKMAK. Landslaget mot Tobakkskadene (LMT) ble stiftet allerede i 1916, og Røykfritt Miljø Norge (RMN) mange år senere. I mange år kjempet de for den sunne fornuften – uten offentlig støtte. Det er all grunn til å takke de idealistiske og forutseende personene som allerede for mange år siden startet dette arbeidet. I dag er de ikke medlemsorganisasjoner lenger.

MYNDIGHETENE. Selv har jeg i mange år vært i mange offentlige debatter, hvor jeg har tatt klart standpunkt for å få iverksatt et omsetningsforbud mot tobakksvarer. Jeg har også sterkt anmodet offentlige helsemyndigheter om å starte denne prosessen. Men jeg fikk aldri noen støtte fra Helsedirektoratet eller Folkehelseinstituttet, heller ikke fra Legeforeningen og Kreftforeningen.

Politisk skulle man tro at venstresiden ville støtte en slik kamp mot den gigantkapitalistiske tobakksindustrien, men dette opplevde jeg aldri. Flest debatter hadde jeg mot Frp-politikere, som ikke la vekt på den faglig medisinske vitenskapelige dokumentasjonen om skadevirkningene. Jeg opplevde sjelden at tobakksindustrien selv var min motstander i debattene.

SAMFUNNSANSVARET? I Dagens Medisin (4/2017) har Karl Erik Lund og Tord Finne Vedøy fra Folkehelseinstituttet, slik jeg ser det, et likegyldig innlegg med kritikk av Kreftforeningens forslag om gratis utdeling av nikotinlegemidler til hjelp under nikotinavvenning. De to er redde for at legemiddelindustrien vil tjene penger på dette. Som om dette er et viktig tema i kampen mot tobakken?

Det forundrer meg at de som uttaler seg på vegne av Folkehelseinstituttet, ikke er mer interessert i å få bort tobakksbruken.

I dagens norske offentlighet er det LIKMAK som preger bildet. De som i dag sitter i regjering, vil sikkert motarbeide et eventuelt omsetningsforbud, men jeg håper på en mer samfunnsansvarlig regjering etter stortingsvalget.

Ingen oppgitte interessekonflikter

Kronikk og debatt, Dagens Medisin 06/2017

Powered by Labrador CMS