Legemidler for røykeslutt er mer enn nikotinpreparater

Innlegg: Oddvar Solli, Ph.D. samfunnsøkonom og leder for helseøkonomene i Pfizer i Norge

FORSKERNE Karl Erik Lund og Tord Finne Vedøy skriver i Dagens Medisin (4/2017) et interessant innlegg om svakhetene ved nikotinholdige legemidler for røykeslutt. I Kreftforeningens originale utspill noen uker tilbake foreslo foreningen at legemidler for røykeslutt burde bli dekket på blå resept.

Her vil vi komme med en viktig presisering. Nikotinlegemidler som plaster og tyggegummi er altså behandling av nikotinavhengighet med nikotin. Reseptbelagte nikotinfrie legemidler er noe annet, og kombinert med et strukturert røykesluttopplegg hos lege er slik behandling dokumentert å være det mest effektive tiltaket ved røykeslutt (1).

KOSTNADSEFFEKTIVT. Spørsmålet om refusjon og blåreseptdekning for nikotinfrie legemidler for røykeslutt har bred støtte i både medisinske og helseøkonomiske fagmiljøer. Mange europeiske land har refusjonsordninger for nikotinfrie legemidler og Verdens helseorganisasjon (WHO) anbefaler å tilrettelegge for bruk av slike legemidler. I Norge har Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten anbefalt at legemiddelforskriften bør endres slik at legemidler for nikotinavhengighet kan vurderes for refusjon. Allerede i 2010 konkluderte Kunnskapssenteret for helsetjenesten i Folkehelseinstituttet – den gangen underlagt Helsedirektoratet – med at legemidler for røykeslutt er kostnadseffektive.

Dagens prioriteringskriterier er oppfylt for nikotinfrie røykesluttlegemidler, da disse i aller høyeste grad forebygger alvorlig sykdom: De har god effekt og de er svært kostnadseffektive.

MEDISINSK HJELP. Til tross for dette har vi i Norge fortsatt et prinsipielt forbud mot å søke refusjon for røykesluttlegemidler gjennom legemiddelforskriftens paragraf 14–14. Det er ingen mulighet til å skille mellom nikotinlegemidler og reseptpliktige nikotinfrie røykesluttlegemidler, og det gis heller ingen mulighet til å skille mellom refusjonsbehovet for friske røykere – og dem som har et vesentlig medisinsk behov for hjelp til røykeslutt, som for eksempel pasienter med hjerte- og karsykdommer eller kronisk obstruktiv lungesykdom (kols).

Manglende refusjon innebærer at personer med kols ikke får støtte for det mest grunnleggende i behandlingen av sitt største helseproblem. For en røyker som i dag får kols-diagnosen, er medisinsk hjelp til røykeslutt sannsynligvis det viktigste bidraget helsevesenet kan gi til pasientene, og samtidig det eneste som ikke helsevesenet yter støtte til.

TA GREP! I tillegg til økt livskvalitet og livslengde for personer med kols, innebærer røykeslutt på kort sikt også færre antibiotikakurer, redusert bruk av anfallsmedisin og mindre sykefravær. På lang sikt kan røykeslutt bety færre tilfeller av alvorlig kols og følgelig færre sykehusinnleggelser.

I lys av dagens kunnskap om helsegevinster og kostnadseffektivitet relatert til røykeslutt er vi enig med Kreftforeningen: Det er tid for å revurdere spørsmålet om refusjon av dokumentert effektive legemidler til røykeslutt.

Interessekonflikt/disclaimer: Artikkelforfatteren er Health & Value Lead i Pfizer i Norge. Det internasjonale legemiddelselskapet utvikler og markedsfører legemidler innen mange ulike terapiområder.

Referanse:
1) Fiore MC, Jaén CR, Baker TB, et al. Treating Tobacco Use and Dependence: 2008 Update. Clinical Practice Guideline. Rockville, MD: U.S. Department of Health and Human Services. Public Health Service. May 2008.

Kronikk og debatt, Dagens Medisin 06/2017