– Hvorfor har vi Riksrevisjonen hvis revisjonene ikke fører til endringer?

I forrige uke la Riksrevisjonen frem en rapport om medisinsk kodepraksis i sykehusene. Rapporten konkluderer med at det er dårlig kvalitet på den medisinske kodingen og at det har negative konsekvenser for styring og finansiering av spesialisthelsetjenesten.

Koderevisjonen førte til at de fleste sykehusavdelingene fikk en samlet reduksjon i antall DRG-poeng, og de fleste oppholdene ble regruppert fra en komplisert DRG (diagnoserelatert gruppe) til en ukomplisert DRG – og samtidig fra en DRG med høyere til lavere refusjon.

Kjersti Toppe (Sp), medlem av helse- og omsorgskomiteen i Stortinget, mener det må gjøres endringer i dagens system, hvor om lag 50 prosent er rammefinansiert, og 50 prosent er basert på innsatsstyrt finansiering (ISF), det vil si ut fra aktivitet/DRG-opphold.

– Det må bli slutt på å videreføre innsatsstyrt finansiering ned på avdelingsnivå. Da ISF ble innført, var det aldri meningen at systemet skulle videreføres på sykehus- eller avdelingsnivå, men var ment å skulle brukes på regionalt nivå. Det vi har sett er at dette er blitt en praksis i helseforetakene helt ned på avdelingsnivå. Dette er ikke noe foretakene må gjøre, men noe som de kan gjøre, og trolig gjør ut fra økonomers råd, sier Kjersti Toppe til Dagens Medisin.

Konsekvent nedjustering
Hun viser til at mange tidligere evalueringer har påpekt det samme som Riksrevisjonen.

– Når rapporten nå finner en så tett kobling mellom DRG og ISF, er det et resultat av uheldig vridningseffekt av DRG. Det er ikke noe galt med DRG-systemet. Vi må ha fakta om det som skjer i sykehusene. Men det er koblingen av DRG-kodene mot utbetaling som er hinsides. Vi har hatt så mange saker og episoder før som har vist feilkoding ut fra et økonomisk insentiv og hvor revisjon konsekvent har ført til en nedjustering av DRG-koden.

«Må få konsekvenser»
Hun mener rapporten fra Riksrevisjonen må få konsekvenser.

– Hvorfor har vi Riksrevisjonen hvis revisjonene deres ikke fører til endringer? spør Toppe og legger til:

– Det er utrolig bekymringsfullt at det generelt skjer lite etter slike rapporter. Det har vært mange revisjoner innenfor helse, blant andre ganske nylig en om samhandlingsreformen. Mitt inntrykk er at rapportene ikke fører til læring og ikke får de konsekvensene som alvorligheten i innholdet tilsier, påpeker Toppe.

– Hvorfor skjer det så lite?

– Én av grunnene kan være at disse sakene ikke går innom helse- og omsorgskomiteen i Stortinget. Det er ikke fagkomiteene som behandler rapportene fra Riksrevisjonen, men Kontroll- og konstitusjonskomiteen. Det er ikke lagt formelt opp til at helse- og omsorgskomiteen skal vurdere eller få kunnskap om disse rapportene. Og når disse sakene behandles i Stortinget, er det for liten oppslutning i debatten, svarer Toppe.

– Hva mener Senterpartiet bør gjøres?

– Den optimale løsningen er å erstatte ISF med rammefinansiering, men vi kan også redusere graden av innsatsstyrt finansiering. Og det kanskje viktigste tiltak som kan gjøres umiddelbart er å slutte å ta ISF ned på sykehus- og avdelingsnivå.