Ingen føringer om lokalisering

Innlegg: Bjarne Robberstad, professor ved UiB og seniorhelseøkonom i Folkehelseinstituttet (FHI)
Katrine Frønsdal, seniorforsker i FHI
Åse Skår, lege og seniorrådgiver i FHI
Anna Stoinska-Schneider, helseøkonom og seniorrådgiver i FHI
Brynjar Fure, professor II ved UiO og forskningsleder i FHI

TROMBEKTOMI ER EN kostnadseffektiv behandling for pasienter med hjerneinfarkt og okklusjon i store blodkar. Folkehelseinstituttets helseøkonomiske evaluering fra januar i år viser at man ved å tilby trombektomi ved flere sentre kan forvente kortere tid til behandling, økt tilgjengelighet, lavere dødelighet og færre pasienter med behov for langvarig pleie- og rehabilitering.

I et innlegg i Dagens Medisin (4/2017), under tittelen Hvilke sykehus bør
utføre trombektomi?, uttrykker Dag Ottar Sætre ved Sykehuset Østfold bekymring for rapportens integritet og konsekvenser.

EKSPERTGRUPPEN. Sætre skriver: «I en helseøkonomisk analyse som Folkehelseinstituttet (FHI) nylig har publisert, ligger det nemlig som en forutsetning at tilbudet opprettes ved to nye sykehus. Denne modellen er valgt etter råd fra eksperter, det vil i praksis si de samme fagfolkene som utfører behandlingen i dag».

Dette er ikke riktig. Vi innhentet synspunkter fra både faggruppen for de nasjonale faglige retningslinjene for hjerneslag og en ekspertgruppe oppnevnt av de regionale foretakene (RHF-ene), som var sammensatt med tanke på tverrfaglighet – nevrologi, nevroradiologi, intervensjonsradiologi, generell radiologi og indremedisin – og geografisk spredning. Alle helseregionene var representert.

TIDSFAKTOREN. Trombektomi utføres i dag på cirka 150 pasienter årlig, men det totale pasientgrunnlaget som er egnet for behandlingen, forventes å være cirka 450 pasienter årlig.

Trombektomi er en behandling som gis i tillegg til trombolyse. Trombolysen må gis innen 4,5 timer, og trombektomi må utføres innen seks timer fra symptomdebut. Tidsfaktoren er med andre ord helt avgjørende.

KOSTNADSEFFEKTEN. I rapporten har vi vurdert om trombektomi er kostnadseffektivt innenfor eksisterende behandlingskapasitet. Vi finner at trombektomi koster omtrent 12.000 kroner per kvalitetsjusterte leveår, noe som er ekstremt gunstig sammenlignet med andre tiltak i helsetjenesten.

I en scenarioanalyse har vi også vurdert kostnadseffektiviteten ved å investere i to nye sentre, i tillegg til de eksisterende fem sentrene som i dag utfører mekanisk trombektomi. Vi finner naturlig nok at kostnadene da øker, men at også nytten øker fordi tiltaket blir tilgjengelig for pasienter som ellers ville ha hatt for lang transporttid. Kostnaden med disse forutsetningene blir da 77.000 kroner per kvalitetsjusterte leveår, som fortsatt er svært gunstig.

LOKALISERING. Rapporten er ikke velegnet for å diskutere konkret lokalisering, som ser ut til å være Sætres hovedanliggende.

Vi tar ikke stilling til hvilke sykehus som bør prioriteres ved en eventuell utvidelse av kapasitet, eller hvor mange nye sentre som bør etableres. Våre resultater er generelle og relevante for å vurdere etablering av nye sentre med lignende befolknings- og helsetjenestestruktur som i scenarioanalysen. Med det begrensede pasientgrunnlaget er det trolig riktig, som Sætre skriver, at det ikke er praktisk gjennomførbart å tilby trombektomi ved alle sykehus i Norge.

INGEN FØRINGER. I den første delen av denne metodevurderingen om organisering som ble publisert 14. juni 2016, ga vi heller ingen føringer om hvor og hvordan tjenesten skal lokaliseres og organiseres. Men, vi drøftet dilemmaet ved å sentralisere trombektomi-tilbudet, samtidig som det opprettholdes et desentralisert tilbud for trombolyse. Her belyste vi også utfordringene med hensyn til geografiske, værmessige og demografiske forhold, samt pasientvolum og tilgang på nødvendige spesialister.

Metodevurderingen, inkludert den helseøkonomiske evalueringen, ble bestilt av Bestillerforum RHF i systemet Nye Metoder og skal nå benyttes som beslutningsgrunnlag i Beslutningsforum. Beslutningsforums utfordring blir å vurdere antall og lokalisering av eventuelle nye sentre, og hvordan samfunnet får mest helse igjen for ressursene.

Ingen oppgitte interessekonflikter: Alle forfatterne jobber med metodevurderinger i Folkehelseinstituttet

Kronikk og debatt, Dagens Medisin 06/2017