Nå får Norge sin første strategi for hjernesykdommer

På regjeringens toppmøte om hjernesykdommene ALS, MS, demens, Huntingtons sykdom og Parkinson tirsdag gjorde statsminister Erna Solberg og helseminister Bent Høie det kjent beslutningen om at det skal lages en nasjonal strategi for hjernehelse for å utvikle bedre tjenester for disse pasientgruppene.

– Regjeringen vil gi et bedre tilbud til pasienter med nevrologisk sykdom, Derfor lager vi en nasjonal strategi for hjernehelse, uttalte statsministeren på møtet tirsdag.

Mange års arbeid
Hanne F. Harbo, UiO-professor ved Institutt for klinisk medisin og overlege ved Nevrologisk avdeling, Oslo universitetssykehus, er nylig avgått leder av Hjernerådet. Hun har vært sentral i arbeidet med å få en strategiplan for hjernehelse.

– Vi er fantastisk fornøyd med at regjeringen har tatt dette på alvor og nå signaliserer at det skal utarbeides en strategi. Alle vi som har jobbet sammen i Hjernerådet har vært veldig samstemte om viktigheten av dette, og både brukere og fagfolk står samlet om at dette må resultere i en handlingsplan for hjernehelse, sier Hanne F. Harbo til Dagens Medisin.

Harbo viser til at fagfolk, brukerorganisasjoner og Hjernerådet i alle fora de siste årene har sagt at de ønsker en handlingsplan for hjernehelse. På slutten av Hjernerådet 2015 resulterte arbeidet i at Helsedirektoratet fikk i oppdrag å utarbeide en statusrapport for hjernehelse.

Følger opp statusrapport
Rapporten ble påbegynt i fjor og ble lagt frem 9. februar i år. Her anbefalte Helsedirektoratet at det utarbeides en strategiplan, og en drøy måned senere besluttet altså regjeringen at det skal lages en nasjonal strategi.

– Nå har vi en rapport som avdekker mange mangler, og nå får vi en strategi for å kunne forbedre manglene. Målet er at dette skal ende i et handlingsprogram, det Hjernerådet har kalt en hjerneplan. Denne planen må ende i konkrete tiltak, som blir det siste trinnet for å få hele arbeidet i mål, sier Harbo.

– Hvor mye lengre vil dere komme med en strategi?

– Dette er et nødvendig trinn der vi må utarbeide forslag til hvordan utfordringene kan løses. Dernest kan hjerneplanen, basert på strategien, settes i verk.

Viktig å se feltet samlet
– Hvorfor ønsker dere en felles handlingsplan, og ikke handlingsprogram for de enkelte sykdommene?

– Hjernerådet, som nå har 46 medlemsorganisasjoner, mener det er viktig nå å se hjernesykdommene samlet. Det er noe vi lenge har kommunisert og som politikerne nå tar innover seg. Statsråd Høie uttalte i februar at det er først når vi ser hjernehelse under ett at vi ser omfanget av disse sykdommene. Sykdommer i hjernen har mange felles utfordringer. Er du lam på grunn av hjerneslag eller MS, er det jo det samme handikappet du må leve med resten av livet, svarer Harbo og legger til:

– Når det er begrensede ressurser, må vi bruke dem på best mulig måte. Vi må finne noen felles tiltak som kan løfte feltet som helhet. Ved kroniske hjernesykdommer må vi må se hele pasientforløpet under ett. Felles for alle sykdommene er at et godt pasientforløp, kall det gjerne pakkeforløp, krever samhandling mellom spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten.

Fagfolk og forskning
Nevrologen, som er anerkjent for sin forskning på MS, mener det gjøres mye bra hjerneforskning i Norge og forteller at mange også deltar internasjonale samarbeidsprosjekter.

– Men på noen felt har det vært få fremskritt og det er relativt lav forskningsaktivitet, både i Norge og internasjonalt, som for eksempel ved ALS. Generelt gir det bedre pasientbehandling når fagfolkene også deltar i forskningsaktivitet. På gårsdagens toppmøte om kunnskap om hjernesykdommer var det enighet om at det uansett er viktig for norske miljøer å inkludere pasienter i kliniske studier, sier Harbo.