Prioritering krever sammenligning

Tiltak i helsesektoren lar seg vanskelig sammenligne med tiltak i andre sektorer. Dette blir et problem når store satsinger og budsjetter skal vedtas.

Publisert

Denne artikkelen er mer enn fem år gammel.

Innlegg: Leo A. Grünfeld, partner og forskningsleder i Menon Economics
Marcus Gjems Theie, seniorøkonom i Menom
Torbjørn Bull Jenssen, seniorøkonom i Menom
Erland Skogli, partner i Menom

I DAGENS MEDISIN, under tittelen Hvem avsporer debatten, følger professor Jon Magnussen opp tidligere innlegg om rapporten Bruker vi for mye på helse?, og han problematiserer flere påstander tilknyttet analysene i denne.

VERDIGRUNNLAGET. Den første påstanden Magnussen problematiserer, er hvorvidt det er mulig å benytte samfunnsøkonomiske analyser i helsesektoren uten å bryte med helsetjenestens verdigrunnlag. Svaret på dette er ja. Det er ingen ting i veien for å legge respekten for den enkelte pasients liv, integritet og menneskeverd til grunn for beslutninger i helsesektoren, samtidig som man benytter samfunnsøkonomiske analyser.

Samfunnsøkonomisk analyse er en metode for å systematisere effekter av (offentlige) tiltak. Det er et verktøy for utarbeidelse av et beslutningsgrunnlag – ikke en beslutningsinstruks. Helsetjenestenes verdigrunnlag og politikernes prioriteringer kan derfor alltid legges til grunn, uavhengig av om beslutningsgrunnlaget er systematisert som en samfunnsøkonomisk analyse eller ikke.

SÆRBEHANDLING. Magnussen kommer selv inn på dette når han problematiserer forslaget om å utvide det samfunnsøkonomiske rammeverket til å omfatte helsesektoren. Han påpeker at en samfunnsøkonomisk analyse kun er ett av mange elementer som inngår i en beslutning.

I rapporten kommenterer vi inkonsistensen knyttet til hvordan beslutningsgrunnlag utarbeides i ulike sektorer. Det er i denne sammenhengen vi påpeker at helsesektoren særbehandles. Bruk av samfunnsøkonomisk analyse har blitt stadig mer vanlig i store deler av offentlig sektor. Samtidig ser vi at det typisk benyttes andre metoder når effekter av tiltak i helsesektoren skal vurderes. Resultatet av dette er at tiltak i helsesektoren vanskelig lar seg sammenligne med tiltak i andre sektorer.

Dette blir et problem når store satsinger og budsjetter skal vedtas. I slike prosesser foretar man vurderinger av hvordan samfunnets knappe ressurser allokeres, og faktagrunnlaget er viktig.

RAMMEVERK. Prioritering handler vel så mye om hva man velger bort, som hva man velger. Uten et konsistent rammeverk for tiltaksanalyser på tvers av sektorer får man ikke synliggjort hva man velger bort. Hvordan skal man kunne prioritere riktig fra et politisk eller verdimessig perspektiv – når man ikke vet hva man velger mellom?

Vi dokumenterer i rapporten «Bruker vi for mye på helse?» at helsesektoren ikke har vært en spesielt prioritert sektor de siste ti årene. Bevilgningsveksten har vært lik den man finner i resten av offentlig sektor samlet.

ETTERSLEP. Samtidig ser vi at det er et betydelig vedlikeholdsetterslep i sykehusene, at kapitalintensiteten har falt og at det har vært nullvekst i produktiviteten. Dette er, som Magnussen påpeker, resultatet av at det styrende politiske flertallet ikke har ønsket å prioritere helsesektoren høyere. Om dette er det få som er uenige.

Spørsmålet er om politikerne ville ha prioritert likt dersom helsesektoren hadde benyttet de samme analyseverktøyene som brukes i andre sektorer – analyser som verdsetter både nytte og kostnader i stedet for å fokusere på kostnadseffektivitet. Kanskje ville man ha bevilget mindre, kanskje ville man ha bevilget mer. Problemet er at beslutningsgrunnlaget for prioriteringene er for svakt.

VIKTIG DEBATT. Skjæringen mellom politikk, fag og etikk er utfordrende. Ulike hensyn kan fort fremstå som uforenlige. Det er allikevel ingen vei utenom forening, for beslutninger må tas. Når vi i rapporten anbefaler å videreutvikle det samfunnsøkonomiske rammeverket slik at det kan benyttes til å utforme beslutningsgrunnlag i helsesektoren, etterspør vi en trippel saltomortale. Det kan fort fremstå som umulig. Helt til det er gjort, og man spør seg hva man egentlig la til grunn når man prioriterte før man hadde beslutningsgrunnlag som var sammenlignbare på tvers av sektorer. Slik er det ofte med denne typen faglig-metodisk utvikling.

Vi er veldig fornøyd med å ha satt i gang en debatt om dette viktige temaet, og konstaterer at den nok vil pågå en tid fremover.

Ingen oppgitte interessekonflikter

Powered by Labrador CMS