Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

Vi må integrere HMS bedre

Prehospitale tjenester og brannvesen må skape felles utdanningsplattformer med spesielle fokusområder – og med politiet som faginstans. For å gi pasientene den beste hjelpen, må HMS integreres enda bedre.

Annons:

Kronikk: Sverre Aae, paramedic PhK, Ambulanseavdelingen ved Oslo universitetssykehus

JEG HAR nesten 40 år med erfaring fra paramedicfaget; i lederrollen, verneombudsrollen, operativt lederforum, samarbeidsforum på tvers av nødetatene på ledernivå og kommunale beredskapsråd.

Etter alle disse årene undrer jeg meg fortsatt over hvor forstyrrende helse-, miljø- og sikkerhet (HMS) oppfattes å være i hverdagen, både lokalt og sentralt i organisasjonen, sammenlignet med drift og andre fagområder i de prehospitale tjenestene.

KOMPLEKSITET. Innringer ringer 113, AMK-operatør responderer ut ifra Norsk medisinsk index, erfaringer og kunnskaper, kriterienummer er gitt og ambulanse er på vei til hendelsen med opplysningene lysende på skjermen. Sikkerhet for pasient og helsepersonell skal ha fokus. Det foretas fortløpende vurderinger i oppdraget med og uten blålys og sirener, under ulike føre- og værforhold, ulike tider på døgnet og ut ifra oppdragets art der pasienten befinner seg. Ambulanseoppdraget har også flere kommunikasjonssløyfer med AMK, ambulansepersonellet, legevakt, legebil/helikopter, brannvesen, politi og akuttmottak. Alt dette er et komplekst arbeidsmiljø for ambulansepersonellet og for AMK-operatørene.

Ambulanseoppdraget har mange forutsetninger, som reguleres av lovverk med tilhørende forskrifter, for eksempel pasientbehandling, medisinskteknisk utstyr, kommunikasjon, straffeloven, vegtrafikkloven og flere. I tillegg kommer interne prosedyrer.

TRYGGHET. Arbeidsmiljøloven er, slik jeg ser det, den loven i vårt virkeområde som får minst oppmerksomhet, samtidig er det den loven som skal kunne gi de beste rammebetingelser for et godt og tryggest mulig arbeidsmiljø. Jeg kunne ha trukket frem mange eksempler. Men ett av de temaene som fått mye oppmerksomhet de siste årene, også i oppfølgingen av 22. juli 2011, er Felles prosedyre ved pågående livstruende vold (Plivo). Det er lagt opp til omfattende nasjonale prosedyrer som skal øves for å tilfredstille samfunnsmessige trygghetsfaktorer i situasjoner med pågående livstruende vold.

Plivo skal inngi trygghet i hendelser der nødetatene skal samhandle. Plivo skal læres likt over hele landet, med ulike strukturer i organisering i de tre nødetatene, med korte og lange avstander mellom innsatspersonellet, avhengig av hvor hendelsen er.

SKARPE OPPDRAG. Arbeidet med slike prosedyrer er viktig, men Plivo mangler fokus på, og krav til, HMS og risikovurderinger hos de ulike arbeidsgivere i nødetatene. Gjennom Plivo er det også forventet at deltidsbrannmannskap i Norge, med stillingsprosent helt ned til 2,5 prosent, skal lede skarpe oppdrag i fravær av politi. Dette er brannmannskaper som oftest har annen daglig yrkesbakgrunn. Her er det mange spørsmål vi må diskutere nærmere:

- Er de ulike brannvesen godt nok rustet for å møte fremtiden med spesiell kompetanse for å ivareta lederrollen de har fått ovenfor andre arbeidstakere enn sine egne i skarpe oppdrag som blant annet i Plivo?

- Øves det tilstrekkelig med og uten politiet til stede i Plivo-hendelsene?

- Har arbeidsgiver og vi som  arbeider i de operative områder i de prehospitale tjenester, tilstrekkelig kompetanse i HMS-arbeidet?

TILFØRT KOMPETANSE. Noen tiltak er opplagte. Prehospitale tjenester og brannvesen må etablere felles utdanningsplattformer med spesielle fokusområder – og sammen med politi som faginstans. Ved felles opplæring må landet ses under ett, i tråd med  den nasjonale Plivo-prosedyren.

Kompetanse må og skal øves jevnlig, på tvers av etatene og langt mer enn i dag, også mellom kommunikasjonssentralene i brannvesenet, politiet og helse. Reelle øvelser er kjente faktorer for å øke kvalitet og trygghet på de fokusområdene det skal øves på mellom de ulike nødetater.

God felles forståelse for helse, miljø og sikkerhet i virksomhetene vil gi større forståelse av pasientsikkerhet og gir trygge mannskaper med ulike roller, også i Plivo-hendelser.

Hovedfokuset er alltid å gi pasientene den aller beste hjelpen. Dette forutsetter også integrering av HMS som en del av fagutviklingen og utdanningen, og i den daglige driften. Da vil ansatte og pasientene få felles og godt utbytte av trygghet og høyest mulig kompetanse i alle typer hendelser.

Ingen oppgitte interessekonflikter

Kilder/litteratur:
Lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv(arbeidsmiljøloven) 2005
Sikkerhet og Risiko i ambulansetjenesten i Oslo og Akershus, OUS PhS 2013
Nasjonal prosedyre, Nødetatenes samvirke ved pågående livstruende vold, PLIVO, feb. 2015
Nasjonal veileder for helsetjenestens organisering på skadested, Helsedirektoratet des. 2016

Kronikk og debatt, Dagens Medisin 05/2017

Kommentarer

Kontrollspørsmål for kommentarer   2 + 5 =   (legg sammen tallene for å kommentere)
NB! Dårlig ytringsklima beskrives som et problem i deler av helsetjenesten, derfor har vi en åpning for anonyme kommentarer. Dagens Medisin oppfordrer imidlertid alle til å bruke fullt navn i kommentarfeltet, og kritisk vurdere om man har behov for å være anonym. Fullt navn og identifisering gjør debatten bedre – for alle! Ved å huke av boksen, godkjenner du publisering av kommentaren i artikkelen og Dagens Medisins regler for kommentarinnlegg.


Nyheter fra startsiden

NYE TALL FRA HELSEDIREKTORATET

Færre plasser til rehabilitering

Nasjonal oversikt over hjertestartere

Skal gi pasientene raskere hjelp

UNGE SOM ER UFRIVILLIG PÅ SYKEHJEM

LHL Hjerneslag ber politikerne rydde opp1

DOKTORGRADSKANDIDATER MEDISIN OG HELSEFAG

1 av 6 presset til å ta med forfattere på artikler

Kommende DM Arena-møter

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!