Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

Hvem avsporer debatten?

Den virkelige avsporingen er når man med åpne øyne velger å gå på akkord med helsetjenestens etablerte verdigrunnlag – og samtidig foretar en trippel faglig saltomortale for å få terrenget til å stemme med kartet.

Annons:

Innlegg: Jon Magnussen, professor i helseøkonomi ved Institutt for Samfunnsmedisin, NTNU

JEG HAR kritisert utspillet fra Legeforeningen og Sykepleierforbundet om «diskriminering av helsesektoren». Jeg har ikke kritisert bruk av samfunnsøkonomiske analyser.

Erland Skogli, partner i Menon, mener allikevel at jeg avsporer debatten. Mon det.

1) «(Vi) ser ingen grunn til å bryte med verdigrunnlaget».

Her er verdigrunnlaget, slik det beskrives i blant annet prioriteringsmeldingen: «Respekten for den enkelte pasient og brukers liv, integritet og menneskeverd er et viktig mål i helsetjenesten. Menneskeverdet er til stede i kraft av at man er menneske, og ikke ut fra det man har gjort seg fortjent til. Departementet mener at å vektlegge konsekvenser av helsehjelp for pasienters framtidige produktivitet, vil bryte med verdigrunnlaget som ligger til grunn for helsetjenesten».

VERDIGRUNNLAGET. Hva sier Menon i sin rapport?

«Dersom hensikten er å vurdere den reelle nettonytten samfunnet vil oppnå ved for eksempel å innføre en ny kreftmedisin, er det viktig at man inkluderer alle effekter medisinen er ventet å ha. Dette innebærer mer enn helseeffektene for den enkelte pasient. Verdien av at pasienten og eventuelt pårørende kan fortsette å arbeide, bør også inkluderes».

Både Menon, Legeforeningen og Sykepleieforbundet inviteres til å begrunne hvorfor det siste sitatet ikke er i strid med helsetjenestens verdigrunnlag.

2) «Metodene som i dag benyttes for å beregne helseeffekter av en ny midtdeler på E18, benyttes ikke i helsesektoren».

Menons rapport går langt i å anbefale en ordning hvor alle samfunnstiltak, på tvers av sektorer, rangeres, og gjennomføres etter deres samfunnsmessige «nytte» – les betalingsvillighet. Slik er det selvsagt ikke. Samfunnsøkonomiske analyser kan, og skal ikke, gis noen normativ «slik bør det være»-tolkning. De er én del av et bredt beslutningsunderlag, og i hvilken grad man legger vekt på dem, er både et politisk og et etisk spørsmål.

Det er videre uansett slik at de eventuelle verdsettinger man inkluderer i de samfunnsøkonomiske analysene, må kunne sannsynliggjøres å reflektere befolkningens marginale betalingsvillighet for et tiltak. Det finnes omfattende litteratur som begrunner hvorfor de metodene som benyttes i samferdselssektoren, ikke egner seg for bruk i helsesektoren. I all rettferdighet reises problemstillingen i Menons rapport, men det er svært vanskelig å finne dette igjen i konklusjonene.

3) «Helsesektoren diskrimineres systematisk i statsbudsjettene».

Dersom man nå allikevel skulle se bort fra betydelige prinsipielle og metodiske utfordringer tilknyttet en verdsetting av helsegevinst – slik presentasjonen rapporten i realiteten gjør – hvor høy ville denne verdsettingen være? Rapporten viser til en litteraturgjennomgang fra 2014, og den antyder et gjennomsnitt på om lag én million kroner. Dette er betydelig høyere enn den alternative kostnaden på 275.000 som danner grunnlaget for Stortingsmeldingen. Konklusjonen: Helsesektoren «diskrimineres». Men: Det er slett ikke vanskelig å finne studier som antyder en betalingsvilje som er betydelig lavere enn én million kroner. Tar vi bort de studiene som baseres på en metode det er bred enighet i fagmiljøet er lite egnet til dette formål, faller medianverdien til om lag 170.000 kroner (2010). Dette er lavere enn den norske grensen på 275.000 kroner per QALY.

Med andre ord: Skal man fortsatt følge resonnementet fra rapporten, skulle disse tallene vise at helsesektoren systematisk favoriseres – ikke diskrimineres – i Norge i dag.

4). Hva så?

Samfunnsøkonomiske analyser er et viktig hjelpemiddel i de vurderinger som foretas når man skal fordele ressurser i en økonomi. Den faktiske ressursfordelingen må imidlertid til syvende og sist baseres på de verdier og prioriteringer som får gjennomslag i den politiske debatten.

AVSPORINGEN. Dagens ressursbruk gjenspeiler hva dagens styrende politiske flertall synes er viktig. Dette er først og fremst et spørsmål om politiske prioriteringer, ikke om mangler i rammeverket for samfunnsøkonomiske analyser. Mange vil mene at vi i Norge bør bruke mer ressurser på helsetjenester enn det vi gjør i dag. Det kan være gode argumenter som gir støtte til et slikt syn. De manglene ved rammeverket som Menon mener å se, er ikke blant dem.

Den virkelige avsporingen er når man med åpne øyne velger å gå på akkord med helsetjenestens etablerte verdigrunnlag, og samtidig foretar en trippel faglig saltomortale for å få terrenget til å stemme med kartet.

Ingen oppgitte interessekonflikter

Kommentarer

Kontrollspørsmål for kommentarer   3 + 6 =   (legg sammen tallene for å kommentere)
NB! Vi har problemer med kommentarfeltet vårt. Opplever du at kommentaren din har forsvunnet, er det ikke fordi vi har slettet den, men en feil med indeksen på nettsiden. Vi jobber med å reparere løsningen så fort som mulig. OM KOMMENTARFELTET: Dårlig ytringsklima beskrives som et problem i deler av helsetjenesten, derfor har vi en åpning for anonyme kommentarer. Dagens Medisin oppfordrer imidlertid alle til å bruke fullt navn i kommentarfeltet, og kritisk vurdere om man har behov for å være anonym. Fullt navn og identifisering gjør debatten bedre – for alle! Ved å huke av boksen, godkjenner du publisering av kommentaren i artikkelen og Dagens Medisins regler for kommentarinnlegg.


  • Økonom 18.03.2017 15.22.22

    Det er ikke åpenbart at MNOK 1,12 er dårligere teoretisk begrunnet enn 275 000 per vunnet qaly. Helsedirektoratet anbefaler ikke bare at 1,12 mill som verdsetting av helseeffekter ved vurdering av f.eks. samferdselstiltak. De bruker det samme tallet når sykdomsbyrden i Norge skal beregnes. Hvorvidt vurderingen om at helstjenester med kostnad på under 1,12 mill/QALY ikke skal innføres er faglig begrunnet eller basert på frykt for at særlig legemiddelindustrien kommer til å prise sine produkter iht den grensen er langt fra åpenbart. Å ta i bruk ny teknologi som koster mer enn den som fortrenges eller erstatter nødvendiggjør enten økt budsjett eller fortrengning av annen ressursbruk i tillegg. Hvorfor grensen for kostnad/qaly skal ta utgangspunkt i et fast budsjett der andre helsetiltak fortrenges ved innføringen av ny teknologi er ikke heller ikke åpenbart.

  • Jon Magnussen 18.03.2017 09.03.51

    Sekretær: Helsedirektoratet anbefaler 1,12 mill som verdsetting av helseeffekter ved vurdering av f.eks. samferdselstiltak. De er samtidig tydelige på at dette ikke er det samme som at helstjenester med kostnad på under 1,12 mill/QALY skal innføres. I det siste utvalget som diskuterte dette (NOU 2012:16) var rådet IKKE å foreta en slik verdsetting, i hovedsak fordi det er store teoretiske utfordringer ved dette og enda større usikkerhet rundt størrelsen på tallene. De 275 000 som brukes i helsesektoren et et anslag på kostnaden ved det "minst kostnadseffektive tiltaket i dag." Det betyr at for å gjennomføre ett nytt tiltak hvor kostnaden er f.eks. 550 000/QALY vil man måtte fortrenge eksisterende tiltak som gir 2 QALY. Anbefaler også denne kronikken fra Aftenposten. Her gis en bedre framstilling av dette enn det jeg nok har klart å gi: http://www.sv.uio.no/esop/forskning/aktuelt/i-media/2012/121214nyborg.pdf

  • Sykehuslege 17.03.2017 12.40.07

    Her har Menon, Sykepleierforbundet og Legeforeningen truffet en nerve. Jon Magnussens retorikk fremstår mer og mer desperat, ufin og sleivete. Hovmod står for fall.

  • Lege 16.03.2017 15.48.41

    Magnussen utelater behendig å nevne at dagens bevilgningsnivå er resultatet av en årelang feil-fremstilling av at vi bruker alt for mye på helse. Det er jo dette fordreide virkelighets-bildet som i praksis har styrt bevilgningene. Under disse årene har helseøkonomene sittet forunderlig stille i båten, og kjent til svakhetene i fremstillingen, men unnlatt å påpeke dette.

  • Lege 16.03.2017 15.34.57

    Magnussens innlegg demonstrerer godt at helse faktisk diskrimineres. At kostnaden til nye tiltak i helse settes lavere enn i alle andre sektorer er helt på trynet. Når det gjelder betalingsvilje tyder alt på at helse prioriteres høyere enn det meste, og når nå store deler av befolkningen skaffer seg privat helseforsikring er det jo et uttrykk for at mange ønsker seg et bedre tilbud, altså prioriterer helse høyere.

  • Sekretær 16.03.2017 14.47.01

    Magnussen, Er det riktig som Økonom skriver under, at verdien av et menneskeliv i andre sektorer er 1,12 million, og i helsesektoren 275 000? Hvorfor er det sånn, det høres jo helt vanvittig ut! Hvorfor er det sånn?

  • Økonom 16.03.2017 13.01.56

    1 og 2) Siden en rekke nytte-effekter utelates av "verdimessige" hensyn - er det vanskelig å se at investeringer i helse blir likebehandlet med andre investeringer i andre sektorer hvor en mer tradisjonell tilnærming benyttes. Hvorvidt disse effektene utelates av verdimessige årsaker eller om det er for å begrense statens utlegg til helse (les legemidler) kan diskuteres 3) Når Helsedirektoratet regner på sykdomsbyrden bruker de helt andre verdier enn alternativkostnaden på tapt helse. Verdien på et tapt leveår settes da MNOK 1.12, som er ganske likt det som benyttes når tilsvarende analyser gjøres i andre sektorer. 4) Når den samfunnsøkonomiske verdien av å investere i mange helseprosjekter underestimeres (i alle fall på tvers av sektorer) kan følgefeilen bli at helsebudsjettet sammenlignet med andre budsjettposter blir satt for lavt fordi mange foreslåtte prosjekter "ser ut til (pga metodikken)" å gi lav samfunnsøkonomisk avkastning.

Nyheter fra startsiden

HELSEKLAGE STREVER FORTSATT MED LANG SAKSBEHANDLINGSTID

Klagesaker må vente i opptil 2,5 år på behandling

HALVPARTEN AV LIS-LEGENE VED OUS RISIKERER Å STÅ UTEN JOBB

Høie om LIS-krisen: – OUS har ansvaret6

RIKSREVISJONENS KONTROLL MED STATLIGE SELSKAPER

– For dårlig samhandling bidrar til unødige reinnleggelser8

RIKSREVISJONENS KONTROLL MED STATLIGE SELSKAPER

Bare 1 av 6 helsepersonell oppgir bierverv2

HALVPARTEN AV LIS-LEGENE VED OUS RISIKERER Å STÅ UTEN JOBB

Ap-politiker: – Bent Høie må på banen8

550 LIS-LEGER VED OUS KAN STÅ UTEN JOBB

– OUS må selv rydde opp3

LEGER I SPESIALISERING VED OSLO UNIVERSITETSSYKEHUS:

– Halvparten av LIS-legene risikerer å miste jobben8

550 LIS-LEGER KAN STÅ UTEN JOBB

OUS: – Vi skviser ikke ut leger1

SYKEHUSPARTNER SKJULTE 333 MILLIONER

Har fortsatt tillit til Sykehuspartners direktør13

3200 kvinnelige leger og medisinstudenter bak opprop

Slår alarm om seksuell trakassering i norsk helsevesen8

IKT-SKANDALEN I HELSE SØR-ØST

Sykehuspartner skjulte 333 millioner3

SYKEHUSPARTNER SKJULTE 333 MILL.

– Helt utilgivelig9

Klar for finalen i sangkonkurransen

Medisinstudent kan vinne The Voice

Kommende DM Arena-møter

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!