STILLER SRØRSMÅLSTEGN: Barnelegeforeningen mener begrunnelsen for den foreslåtte omorganiseringen av behandling av nyfødte ikke er god nok. Foto: Thinkstock

Barnelegeforeningen kritisk til omorganisering

Barnelegeforeningen mener Helsedirektoratets forslag om å sentralisere intensivbehandlingen for nyfødte, på sikt vil gi et dårligere tilbud. 

Denne artikkelen er mer enn fem år gammel.

– Vi vet ikke om kvaliteten vil bli bedre for den gruppen det er snakk om at skal sentraliseres, sier leder av Barnelegeforeningen, Ingebjørg Fagerli. Foto: Arkivbilde

– Når så mange nyfødtavdelinger fratas viktige funksjoner, vil det på sikt gå utover kvaliteten på behandlingen til syke nyfødte vi vet må tas hånd om på alle barneavdelinger, sier Ingebjørg Fagerli, leder av Norsk Barnelegeforening.

Helsedirektoratet sendte i januar ut høringsutkast til «Nasjonal faglig retningslinje for kompetanse og kvalitet i nyfødtintensivavdelinger». Her foreslås en omlegging av nyfødtomsorgen med sentralisering av intensivbehandling av nyfødte til fire avdelinger i landet. Høringsfristen gikk ut mandag 13. mars.

På bekostning av andre
Helsedirektoratet ønsker at intensivbehandling av premature født før svangerskapsuke 28 skal sentraliseres til én avdeling i hver helseregion, og at det også skal gjelde for større nyfødte som trenger intensivbehandling, for eksempel respiratorbehandling eller hypotermibehandling.

Det er dette Norsk Barnelegeforening mener vil svekke kompetansen ved landets nyfødtavdelinger. I sitt høringssvar understreker de dette.

– Vi vet ikke om kvaliteten vil bli bedre for den gruppen det er snakk om at skal sentraliseres, og vi frykter det vil gå på bekostning av større grupper nyfødte som trenger intensivbehandling og også spebarn som trenger behandling etter nyfødtperioden, sier Fagerli til Dagens Medisin. 

Usikre studier
Barnelegeforeningen mener begrunnelsen for den foreslåtte omorganiseringen ikke er god nok. I høringsnotatet påpeker de at behandlingsresultatene i Norge er blant de beste i verden, samt at det ikke finnes studier som viser sammenheng mellom volum og kvalitet i norske nyfødtavdelinger. Foreningen mener at funnene fra utenlandske studier ikke uten videre kan overføres til norske forhold og påpeker at funnene også er sprikende.

«Retningslinjene begrunnes delvis i et mål om å redusere uønsket variasjon, et begrep hentet fra Nyfødtatlaset. Imidlertid er variasjon i behandling som er påvist innen omsorg for premature liten; variasjonen i innleggelser utgjøres av barn født til eller like før termin. Variasjon i bruk av antibiotika er størst blant terminbarn. Respiratorbehandling varierer noe, men det finnes ikke noen systematisk forskjell her mellom store og små avdelinger», heter det i høringssvaret.

– I tillegg har det også allerede vært prosesser på dette i alle RHF-ene fra 2012. RHF-ene har landet på en modell som passer for det enkelte foretaket. Vi kan ikke se at premissene er endret med tanke på de beslutningene som er gjort, og derfor er det merkelig at dette kommer nå, sier Fagerli.

Ikke fornøyd med prosessen
Ved en sentralisering vil også utdanningen av leger i nyfødtmedisin svekkes, mener Barnelegeforeningen.

«I den nye spesialistutdanningen er gruppeføringen tatt bort. Mange nyutdannede leger vil mangle erfaring fra intensiv nyfødtmedisin både på grunn av frafallet av krav til rotasjon, men også fordi en ytterligere sentralisering vil gjøre det praktisk umulig å gi alle leger i utdanning tjeneste ved 3c-sykehus (sykehus som behandler alle grupper premature, journ.anm.),» skriver de i sitt høringssvar.

– Prosessen rundt utarbeidelsen av retningslinjene er vi heller ikke fornøyd med. Vi vet ikke hvem som har sittet i arbeidsgruppen, og en referansegruppe ble først opprettet i midten av oktober 2016. I denne gruppen på 22 personer sitter det kun tre stykker fra avdelinger som er foreslått nedgradert. Det er en klar skeivfordeling, og vi ønsker at barneleger og barnesykepleiere fra hele fagmiljøet i større grad blir involvert i prosessene, sier Fagerli. 

Powered by Labrador CMS