– Unødvendig avsporing av Magnussen

Det uttaler forfatter av rapporten som Legeforeningen og Sykepleierforbundet nylig la frem.

Førsteforfatter Erland Skogli er også partner i Menon Economics, som har laget rapporten på oppdrag fra de to foreningene.

Professor i helseøkonomi, Jon Magnussen, sa denne uken til Dagens Medisin at han mener Legeforeningen og Sykepleierforbundet bommer når de lanserer rapporten ved å si at «Helse diskrimineres i statsbudsjettet».
Les hele intervjuet med Magnussen her.

– Vi oppfatter at det er stor politisk enighet om Prioriteringsmeldingen, sier Erland Skogli.
– Den danner et godt grunnlag for beslutninger, og vi ser ingen grunn til å bryte med verdigrunnlaget og prioriteringsprinsippene som fremmes der.

 Han etterlyser imidlertid et mer konsistent rammeverk for å vurdere den samlede samfunnsnytten av helsetiltak.

 – Dette vil inkludere såkalte «produksjonseffekter» som er avgjørende for å kunne sammenlikne nytten av helsetiltak mot tiltak i andre sektorer.

– Unødvendig avsporing
Å verdsette kvalitetsjusterte leveår vil ikke endre rangeringen av tiltak innad i helsesektoren, så lenge man bruker den samme verdien hele tiden, mener Skogli.
– Det er derfor en unødvendig avsporing av en viktig diskusjon: Hvordan vurderes samfunnsnytten av investeringer i helsesektoren opp mot investeringer i andre samfunnssektorer?  Får man mest mulig helse ut av budsjettbevilgningene, og er nivået på investeringene riktig vurdert med dagens rammeverk?, spør han.

Må ha med nytteeffekter
– Vårt hovedpoeng, og konklusjon i rapporten, er at dagens rammeverk ikke tilbyr en tilstrekkelig metode for å vurdere samfunnsverdien av tiltak og investeringer i helsesektoren sett opp mot andre sektorer.

– Vi viser at metodene som i dag benyttes for å beregne helseeffekter av en ny midtdeler på E18 ikke benyttes i helsesektoren.

 – Alle nytteeffekter tas med og man benytter verdsetting av et statistisk liv i forbindelse med motorveiprosjekter. Slik er det altså ikke i helsesektoren, selv om dette hadde vært fullt mulig uten å endre på prioriteringsprinsippene knyttet til for eksempel valg mellom to typer legemidler.

 – Dette betyr at helsesektoren forskjellsbehandles når man sammenligner mellom sektorer, konstaterer Skogli.

 Investeringer nedprioritert
– Vår rapport har også forsøkt å gi myndighetene et mer fullverdig bilde av helsesektoren som en del av samlede offentlige budsjetter, sett fra et samfunnsøkonomisk ståsted. Rapporten viser at investeringer i bygg og utstyr har blitt nedprioritert og at andre sektorer som samferdsel har hatt betydelig høyere budsjettvekst de senere årene.

Politisk spørsmål
– Så er det selvsagt også slik at Legeforeningen og Sykepleierforbundet har interesse av å få frem helseforetakenes investeringsutfordringer og etterslepet på bygg og medisinskteknisk utstyr. Dette er ikke bare en teknisk diskusjon, men også et politisk spørsmål.

– Jon Magnussen har blant annet selv foreslått på spalteplass i Dagens Medisin at ansvaret for investeringer i sykehusbygg kan løftes ut av RHF-ene og inn til staten. I så fall bør også departementet ha interesse av rapporten og debatten. Dette håper vi også vil engasjere flere av helse- og samfunnsøkonomene fremover, sier Erland Skogli.