AVVENTENDE: Per T. Lund i Apotekforeningen forventer at Sykehusinnkjøp tar initiativ til en dialog for å komme frem til praktiske løsninger for hemmelighold. Foto: Anette Andresen
Apotekene fulgte ikke opp krav om hemmelige priser
Hittil har ikke apotekene gjort noe for å hemmeligholde legemiddelpriser, slik den statlige innkjøperen har krevd. Nå vurderer apotekene nye rutiner.
Denne artikkelen er mer enn fem år gammel.
Legemiddelpriser inngitt i offentlige anbud er forretningshemmeligheter som må holdes unna offentligheten. Dette har Sykehuskjøp HF, som forhandler pris på vegne av alle sykehus, vedtatt.
De fikk støtte fra øverste hold da helseminister Bent Høie avslo klagen fra Dagens Medisin som ba om innsyn i fjorårets kreftanbud. Nylig ble også praksisen om hemmelighold stadfestet av de administrerende direktørene i de regionale helseforetakene.
– Vi står på den juridiske vurderingen vi har hatt, som sier at enhetspriser er forretningshemmeligheter som må unntas etter forvaltningsloven paragraf 13, sier Lars Vorland, administrerende direktør i Helse Nord.
– Veldig synd
Praksisen med hemmelighold har vakt sterke reaksjoner og møtt motstand fra blant andre Helsedirektoratet, Statens legemiddelverk, Folkehelseinstituttet, Legeforeningen og Apotekforeningen.
– Vi synes det er synd at RHF-direktørene har kommet til denne konklusjonen. Det er synd fordi åpenhet prinsipielt er viktig, fordi vi mener det på lengre sikt er uheldig for samfunnsøkonomien, og fordi det vil være negativt for pasientene som skal bruke disse legemidlene, sier Per Lund, administrerende direktør i Apotekforeningen.
Samtidig viser en rask tur på apoteket at de konfidensielle prisene er tilgjengelige for dem som ønsker det, snart ett år etter at myndighetene varslet om praksisendringen. Da Dagens Medisin etterspurte enhetsprisene for pembrolizumab (Keytruda) og nivolumab (Opdivio) på et tilfeldig apotek, fikk vi opplysningene uten videre spørsmål.
Det var legemiddelselskapet MSD med pembrolizumab som vant anbudet over konkurrenten BMS med nivolumab i fjor. Begge selskapene har nektet å utlevere prisinformasjonen.
Har ikke endret noe
– Prisene på legemidlene som staten ønsker å hemmeligholde, er fortsatt tilgjengelig på apotek. Hvorfor det?
– I og med at situasjonen har vært uavklart frem til avgjørelsen i forrige uke, og vi heller ikke har hørt noe fra Sykehusinnkjøp i mellomtiden, har ikke apotekbransjen foretatt seg noe for å endre rutinene knyttet til prisinformasjon. Inntil videre er altså apotekenes praksis uendret, sier Lund.
Apotekene vil imidlertid ikke sette seg på bakbeina når rutinen først er endelig vedtatt av RHF-ene. RHF-direktørene har varslet at de oppretter en arbeidsgruppe som skal se nærmere på hvordan hemmeligholdet skal praktiseres i og utenfor sykehus.
– Ikke gjort over natten
– Apotekbransjen har ingen interesse av å obstruere den avgjørelsen som er tatt, selv om vi er uenige i den. Nå må vi diskutere med Sykehusinnkjøp hvordan praksis skal være fremover, og det må opprettes rutiner som er mulig å praktisere i apotekene. Vi regner med at vi finner praktikable løsninger, men hvor lang tid det vil ta å sette dem ut i livet, er blant annet avhengig av om rutinene krever endringer i apotekenes datasystem.
Som Dagens Medisin tidligere har fortalt, skrives H-resepter i dag ut med prislappen klistret på.
– Det er ikke gjort over natten å endre på datasystemet Farma-Pro som brukes i alle apotek. Vi vil være opptatt av at rutinene er lette å praktisere for de apotekansatte, og at de ikke krever noe ekstraarbeid i apotekene, sier Lund.
Selskapene reagerer
Legemiddelselskapene reagerer sterkt på at anbudsprisene er tilgjengelige på apotek.
– Basert på avtalen om konfidensialitet trodde vi at bare de som tar avgjørelsen om kjøp, og sykehusene, skal ha tilgang til prisene. Apotekene bør ikke gi ut prisen på produktene til andre som spør. Dette er ikke i tråd med avtalen, sier daglig leder Arpa Garay i MSD Norge.
Hun er overrasket over opplysningene fra Dagens Medisin, og sier firmaet ikke har tatt stilling til hvordan dette skal følges opp.
– BMS ser meget alvorlig på dette. I forbindelse med anbudet har vi levert et tilbud til Sykehusinnkjøp/LIS hvor det spesifiseres at prisene er å betrakte som forretningshemmeligheter. Vi vil umiddelbart ta dette opp med Sykehusinnkjøp/LIS, sier Steinar Bustad, direktør for markedstilgang i BMS Norge.
– Brevet fra HINAS i mars 2016 står seg og vedtaket ble nylig bekreftet av AD-direktørene. Det er meget beklagelig at apotekene ikke har fulgt dette opp, sier Bente Hayes, innkjøpsdirektør for legemidler i Sykehusinnkjøp, som ble kontaktet av firmaene umiddelbart etter at Dagens Medisin gjorde dem oppmerksomme på praksisen.
– Hvordan følger dere dette opp?
– Nå må vi gå gjennom og se hvordan vi tar dette videre, sier Hayes.
Jon Helle, leder i Overlegeforeningen: – Uheldig
– Vi mener fortsatt hemmelighold er uheldig, og det vekker reaksjoner i fagmiljøene. Vi mener det står i motstrid til den åpenhet som kreves i en offentlig helsetjeneste der også pasienten skal settes i stand til å vurdere om man får oppfylt lovbestemte rettigheter til helsehjelp. Legemiddelkostnader er relevant informasjon i en slik sammenheng. Vi registrerer at det foreligger ulike juridiske vurderinger, og vi mener fortsatt at det ikke er tilstrekkelig godtgjort at hemmelighold er strengt nødvendig.
Steinar Madsen, medisinsk fagdirektør i Statens legemiddelverk: – Betenkt
– Jeg er betenkt over hemmeligholdelse. Spesielt synes jeg det er lite heldig når det gjelder generiske legemidler og biotilsvarende legemidler. Norge har sammen med Danmark vært foregangsland når det gjelder å ta bruk disse legemidlene. En viktig årsak til suksessen er at vi har fått store rabatter som igjen har påvirket prisnivået i andre land og dermed banet vei for disse legemidlene. Jeg er redd for at mindre åpenhet vil føre til at biotilsvarende legemidler mister noe av konkurranseevnen, hvilket originalindustrien selvsagt ønsker. På sikt kan hemmelighold derfor koste oss dyrt når det gjelder disse legemidlene. Bare i Norge snakker vi om mulige innsparinger på 750 millioner i året.
Karianne Johansen, seniorrådgiver i Folkehelseinstituttet: – Skeptisk
– Folkehelseinstituttet er skeptisk til en dreining mot mindre åpenhet rundt offentlig ressursbruk på legemidler. Vi er opptatt av hvilke konsekvenser dette har for forståelsen av helseøkonomiske analyser og forskning på legemiddelområdet. FHI mener at kunnskapsgrunnlaget for at hemmelighold av legemiddelpriser faktisk fører til lavere priser, ikke er dokumentert. Det er behov for mer dokumentasjon om offentliggjøring av faktiske legemiddelpriser gir bedre tilgang til nye legemidler i mellom- og lavinntektsland. Tilnærmingen som HINAS har hatt i dette spørsmålet, ser ut til å ha vært begrenset, og har forplantet seg i RHF-enes behandling av saken, og tar ikke høyde for en bredere tilnærming omkring utfordringene dette medfører.
