Fortsatt liten grad av pasientmedvirkning

– Som lege kommuniserer du ikke bare et budskap, men også en relasjon. Hvis pasienten har lest seg opp om sine egne symptomer på internett, og du svarer med å si «ja, men på internett står det mye rart», så sier du egentlig til pasienten at han er dum. I stedet burde du spørre pasienten: «hva lærte du der?».

Det sa Pål Gulbrandsen, professor i helsetjenesteforskning ved Universitetet i Oslo og seniorforsker ved Akershus Universitetssykehus, under et foredrag på Nevrodagene mandag, der han snakket om pasientmedvirkning ved beslutninger om behandling.

Viser omfanget
Norske og internasjonale retningslinjer for god pasientbehandling legger vekt på at pasienter skal involveres om videre behandling og utredning.

Guldbrandsen har lenge forsket på pasientkommunikasjon, og under foredraget viste han til en doktorgradsavhandling fra lege og forsker Eirik Hugaas Ofstad, som tok for seg 372 samtaler mellom lege og pasient, tatt opp på video. I disse samtalene ble hele 4976 beslutninger identifisert. Det var i gjennomsnitt 13 beslutninger per konsultasjon.

– Det er ikke meningen at man skal involvere pasienten i alle beslutningene, men det viser omfanget av hva dere som leger gjør. Av nesten 380 lege-pasient-samtaler, registrerte vi pasientmedvirkning i 30 av disse. Det er en lav andel, sa Guldbrandsen, som var Ofstads hovedveileder på avhandlingen.

I flere av samtalene avstår pasientene fra å velge selv. Samtaleforsker Anne Marie Dalby Landmark har sett på videoene i detalj, og beskriver samtalene som et spill, der lege og pasient kaster beslutningsretten til hverandre.

Kommunikasjonstrening
Dalby Landmark fant ut at legenes måter å involvere pasientene på snarere motvirker enn medvirker til involvering, ved først og fremst å bidra til å få pasienten med på beslutninger som er i tråd med legens oppfatning.

Hun fant også ut at pasientene ofte viser motstand mot å være den som tar beslutningen, ofte med henvisning til at det er legen som vet best og bør bestemme.   

– Hvis pasienter skal ta imot mye informasjon er det vesentlig at de føler seg trygge. Vi ser at vi har undervurdert betydningen av det nødvendige paternalistiske elementet i pasientsentrert kommunikasjon for tilliten fra pasienten. I tillegg ser vi at det å eksponere pasienter for vitenskapelig usikkerhet kan føre til utrygghet, sa Guldbrandsen under foredraget.

Han understreket også betydningen av å få mer spesifikk kommunikasjonstrening.

– Selv ikke de som er best på å kommunisere vet hvorfor de er gode. Det viser at vi har langt igjen.