Sykepleierkrisen

UNGE STEMMER-KOMMENTAREN: Kari Bjerkli, (f.1979), sykepleierstudent og fylkesrepresentant i NSF Nordland

VI HAR alle hørt om sykepleiermangelen, som skal komme som en stormvind og frata oss alle muligheter for kvalifisert hjelp når vi pakker sekken for livets høst.

Eldrebølgen har vi også hørt om, denne tsunamien som skal treffe omtrent samtidig med at det mangler tusenvis av sykepleiere.

TILRETTELEGGING? Mange av de cirka 4000 sykepleierne som utdannes hvert år, forsvinner. De færreste vil jobbe i kommunene, der behovet er størst for engler i hvitt med varme hender og kloke hoder. Problemet er at englene ikke vil jobbe annenhver helg. Vi vil ikke starte på en minstelønn som er mindre enn det en helsefagarbeider tjener. Vi vil ikke være alene sykepleier på vakt ved en avdeling hvor de fleste er sengeliggende og trenger hjelp til alt. Ansvaret blir stort, og mange føler at de ikke strekker til.

Legger kommunene til rette for at nyutdannede vil jobbe hos dem? Prøver de å kapre oss mens vi ennå er studenter? Bidrar de til et faglig løft og interesse for å starte karrieren der? Noen kommuner har gode ordninger med fulle stillinger, men likevel er søkertallet lavt.

STABILITET. Kanskje er vi som nyutdannede for kravstore til å se at en 100 prosents stilling er et fantastisk tilbud, selv om det er minstelønn. Et par generasjoner før oss hadde nok noen hoppet på tilbudet med glede – og tenkt at det er en belønning i seg selv å få fast jobb.

Men ikke vi. Og jeg tror ikke det er feil. Vi, som alle andre i startfasen av voksenlivet, trenger trygghet og stabilitet. Vi ønsker å utvikle oss, vokse med oppgavene, og samtidig ha rom for å være bare oss i den dyrebare fritida noen stadig prøver å ta fra oss. Vi har brukt flere år på skolebenken for å bli faglig dyktige i jobben vår, og all vår fokus burde være på pasient og pårørende i stedet for å bruke tiden på å jakte på større stillingsprosent enn 12,34 prosent.

FAGLIG UTVIKLING. Vi vil være trygge fagpersoner, som har mulighet til å bli enda tryggere gjennom faglig utvikling på avdelingen. Vi vil ikke stagnere i en korridor i en kommune som ikke skjønner at rekrutteringsjobben handler om gode rammer å starte yrkeslivet i. Vi må tilbys heltidsstillinger, en lønn som gjenspeiler ansvaret og arbeidsbyrden vi har – og en grunnbemanning som sikrer at vi er flere om ansvaret.

Klag ikke på at sykepleiermangelen kommer, når det har vært så god tid til å forberede den. Klag ikke på at ingen vil jobbe i kommunehelsetjenesten når knapper og glansbilder er alt dere kan tilby.  Klag ikke på at vi ikke kommer til dere, når alt vi vil se, er pasienten, mens dere bare ser tall.

Kronikk og debatt, Dagens Medisin 05/2017