Skandaløs saksbehandling

Kronikk: Tord Skagestad Wold, tredje års psykologistudent (bachelor) ved ELTE, Budapest
Kamilla Vadset, femte års psykologistudent (master) ved ELTE, Budapest

RUNDT 200 NORSKE psykologistudenter i Budapest har mistet mulighet til lisens og autorisasjon i Norge. Utdanningen ved Eötvös Loránd University (ELTE) har i 13 år blitt vurdert til å utdanne folk til ordinære psykologstillinger. Basert på «ny informasjon om yrkesregulering» endret Helsedirektoratet praksis – uten varsel, informasjon eller overgangsordning. Visuell oppsummering av saken finnes her:

Å operere med «alternative fakta» og utsatte behandlingsfrister mens flere hundre ELTE-utdannede står på vent med en uklar fremtid, er uholdbart. Vi ønsker god faglig kompetanse og kvalitetssikring.

PRESEDENS. Sammenligning mellom norsk, engelsk, dansk og ungarsk utdanning viser at utdanningen fra ELTE har god bredde og er spesifikt rettet mot klinisk-, helse- og forebyggende arbeid. Forskjellene ligger i fokus på helse- og forebyggende arbeid og mindre praksis, som ordnes med lisensperiode.

Etter ELTE-utdanning og lisensperiode har ingen fått avslag på autorisasjon. Alle har blitt vurdert kompetent, skikket og egnet. Ingenting er endret fra ungarsk hold. Helsedirektoratet presiserte i en NRK-reportasje at utdanningen ikke er forhåndsgodkjent, men 13 år med konsekvent praksis gir en viss presedens. Studentene forholder seg til Nasjonalt profesjonsråds plan for psykologiutdanning hvis man ønsker å bli psykolog i Norge – samme plan som Helsedirektoratet hevder å bruke i individuell faglig vurdering av utenlandsutdanninger. I masseavslaget ble kandidatene ikke individuelt vurdert slik de har krav på.

MANGLER INNSIKT. Ungarsk bachelor- og masterløp følger europeisk standard. Løpet som følges, er ekvivalent til norsk profesjonsstudium ettersom det er klinisk rettet. Helse- og omsorgsminister Bent Høie har gjentakende sammenlignet med norsk mastergrad i psykologi, som ikke fører til autorisasjon. Dette er feil sammenligningsgrunnlag, og Høie utviser manglende innsikt og selektiv informasjonsinnhenting.

Psykologutdanningen er regulert i Ungarn. Etter fem års utdanning er man «psykolog» og arbeider under veiledning med pasientrettet behandling. Ytterligere fire år i spesialisering gir tittelen «klinisk spesialist». Forskjellen ligger i at den ungarske spesialisttittelen er beskyttet, ikke psykologtittelen slik som i Norge. Jevngodhetsvurderinger må baseres på innhold, ikke tittel.

HABILITET –OG ARROGANSE. Universitetet i Oslo (UiO), tidligere faglig rådgiver, satte spørsmålstegn ved egen habilitet som konkurrerende institusjon i faglige vurderinger av utenlandske utdanninger. Helsedirektoratet tegnet nylig en avtale om faglige råd med alle fire norske universiteter som tilbyr profesjonsutdanning. Er det slik at fire konkurrerende institusjoner er mer habil enn én?

Det nye rådet har presentert forslag om «modell for autorisasjon av utenlandsstudenter» bestående i opptak ved egne universiteter for å følge det seksårige profesjonsløpet som supplement. Slikt koster, og universitetene ber om økte midler. Forslaget speiler etnosentrisme, arroganse og lovstridig praksis jamfør rett til vurdering uten interessekonflikt. Psykisk helse er én av de vanligste årsakene til sykefravær på landsbasis. Beviser for særlig fremragende behandlingseffektivitet, sammenlignet med andre land, foreligger ikke. Profesjonell sammensetning er berikende: Økt perspektiv og faglig bredde kommer pasientene til gode.

SKANDALØST. Tidligere faglige vurderinger har konkludert med mangel på veiledet praksis. Lisensperioden gir akkurat dette, med innføring i norsk helsevesen. Særlig med tanke på forskjeller i individuelle utdanningsløp og mindre praksis er det individuell veiledet oppfølging som må til.

Ingen er tjent med snarveier eller mangelfull kompetanse. Helsedirektoratets jobb med vurdering av utenlandsutdanninger er essensiell for velfungerende helsetjenester, men saksbehandlingen er skandaløs og kommunikasjonen lukket. Lignende debatter vedrørende lege- og sykepleiestudier bør snart gi en viss erfaring i et land der unge bevilges ressurser til høyere utdanning og regjeringen fremmer studier også utenfor Norges grenser.

Les også: Strid mellom Psykologforeningen og Psykologiforbundet

PERSPEKTIV. Flerkulturelle erfaringer følger valgene vi har tatt ved å søke utover. Perspektiv er en styrke vi kan bidra med, og vi har allerede tilegnet oss det helse- og forebyggende fokuset som trengs. Regjeringens samhandlingsreform påpeker endring i samfunnsoppdrag, ansvar til kommunene og fokus på helsefremmende og forebyggende arbeid. Praksisprosjektet 2015 kan nevnes, hvor økt fokus på helsepsykologi ønskes inn i norsk profesjonsutdanning i fremtiden.

Vi ser frem til å utvikle oss og lære mer i samarbeid med kolleger av både annen og lik faglig bakgrunn. I en tid med økende behov, hvor psykologens rolle er i endring og det foreligger et særlig fokus på psykisk helse, er ingen tjent med å stoppe engasjert og arbeidsvillig kompetanse i døren.

Ingen oppgitte interessekonflikter