- I stedet for å gjøre dette til et spørsmål om prioritering, så prøver de å late som om det er tekniske skjevheter som gjør at helsetjenesten kommer dårlig ut, sier helseøkonom Jon Magnussen om Legeforeningens og Sykepleierforbundets lansering av egen rapport. Foto:

Mener Legeforeningen og Sykepleierforbundet bommer med rapport

– I sin iver etter å argumentere for større bevilginger plumper Legeforeningen og Sykepleierforbundet her ut i det med begge beina, mener helseøkonom Jon Magnussen.

Publisert

Denne artikkelen er mer enn fem år gammel.

Artikkelen er oppdatert 13:55, 13 mars 2017

Nylig fastslo Legeforeningen og Norsk Sykepleierforbund at helse diskrimineres i statsbudsjettet, på bakgrunn av en rapport fra Menon Economics – som er utarbeidet på oppdrag fra de to fagforeningene.
(Se hva Erland Skogli, forfatter av rapporten og partner i Menon Economics, svarer nederst i saken)

– De går høyt på banen
Jon Magnussen, professor i helseøkonomi ved Institutt for Samfunnsmedisin, NTNU, mener legepresident Marit Hermansen og sykepleieleder Eli Gunhild By med denne rapporten og tolkningen av den, «plumper ut i det med begge beina»:
– Her går Legeforeningen og Norsk sykepleierforbund høyt på banen og fastslår at helsetjenesten diskrimineres i statsbudsjettet. Det er basert på to resonnementer, peker Magnussen på:
– Det ene er at man ikke regner produksjonsgevinst, altså verdien av at folk er i arbeid.

Som økonom er jeg jo selvsagt glad for at de begynner med helseøkonomi Jon Magnussen

– Det andre er at vi har en grense for betalingsvillighet i dag som ikke nødvendigvis er basert på hva folk er villig til å betale, men hvor mye nye tiltak fortrenger av eksisterende tiltak.

– Det betyr igjen at Legeforeningen og Sykepleierforbundet anbefaler endringer som er i strid  med verdigrunnlaget og etablerte prinsipper hvor arbeidsevne ikke skal telle når man prioriterer. Det er oppsiktsvekkende at de mener det, mener Magnussen.

«Velmenende nok»
– Nå forsøker imidlertid Marit Hermansen å argumentere at de bare vil ha mer penger til helse, sier Magnussen.
Han viser til helgens Twitter-diskusjon der Hermansen skriver at  Legeforeningen «støtter kriteriene for prioritering innen helsetjenesten. Videre skriver hun: «Men helse må vinne terreng mot andre sektorer».
– Men det er ikke slik at man prioriterer «helse» eller «samferdsel», man prioriterer prosjekter innen helse eller prosjekter innen samferdsel.
– Dersom man skal følge deres resonnementer om å ta inn produksjonsgevinst så betyr det at helsetjenester som tilbys yngre arbeidsføre prioriteres opp, og helsetjenester til eldre og yngre som ikke er arbeidsføre dermed prioriteres ned.

– Intensjonen er velmenende nok, med et ønske om å styrke helsetjenesten. Men i stedet for å gjøre dette til et spørsmål om prioritering, så prøver de å late som om det er tekniske skjevheter som gjør at helsetjenesten kommer dårlig ut.
– I overkant naivt
– Som økonom er jeg jo selvsagt glad for at de begynner med helseøkonomi, men å tro at politiske og verdibaserte beslutninger alene kan baseres på en enkel rangering av den samlede mengden offentlige prosjekter er i overkant naivt.

– Når det gjelder resonnementet om at folk er villig til å betale mer enn grensen vi har i dag er det en viktig diskusjon. Men om det stemmer er i beste fall et empirisk spørsmål, sier Magnussen.

– Litteraturen spriker og det er ikke vanskelig å finne studier som antyder lavere nivå på betalingsvilligheten for et kvalitetsjustert leveår enn det vi setter som grense i Norge.

– Helsetjenesten favoriseres?
– Skal man følger resonnementet fra rapporten, så betyr det i beste fall at helsesektoren systematisk favoriseres, ikke diskrimineres.
– Problemstillingene er viktige, men i sin iver etter å argumentere for større bevilginger plumper Legeforeningen og Sykepleierforbundet her ut i det med begge beina, konstaterer Magnussen.

 Menon Economics: – Samfunnsøkonomiske analyser stadig viktigere

–  Vi synes det er veldig bra at en autoritet innenfor helseøkonomi som Jon Magnussen engasjerer seg i denne viktige debatten. Vår enkle observasjon er at samfunnsøkonomiske analyser blir stadig viktigere for beslutninger knyttet til både prosjekter - «enkelttiltak»-  og i de offentlige budsjettprosessene generelt.
Det sier Erland Skogli, forfatter av rapporten og partner i Menon Meconomics.
– Uten et rammeverk som tilbyr et konsistent grunnlag for verdsetting av helseeffekter og bruk av samfunnsøkonomiske vurderinger vil dette på sikt kunne føre til at man feilprioriterer helsesektoren i de offentlige budsjettene, sier han.
– Det virker som om alle er enig i at økonomiske vurderinger av investeringer i helsesektoren gjøres annerledes enn i andre sektorer, blant annet ved at man tar med mange flere nytteeffekter i andre sektorer.

Powered by Labrador CMS