Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

- I stedet for å gjøre dette til et spørsmål om prioritering, så prøver de å late som om det er tekniske skjevheter som gjør at helsetjenesten kommer dårlig ut, sier helseøkonom Jon Magnussen om Legeforeningens og Sykepleierforbundets lansering av egen rapport.

- I stedet for å gjøre dette til et spørsmål om prioritering, så prøver de å late som om det er tekniske skjevheter som gjør at helsetjenesten kommer dårlig ut, sier helseøkonom Jon Magnussen om Legeforeningens og Sykepleierforbundets lansering av egen rapport.

Mener Legeforeningen og Sykepleierforbundet bommer med rapport

– I sin iver etter å argumentere for større bevilginger plumper Legeforeningen og Sykepleierforbundet her ut i det med begge beina, mener helseøkonom Jon Magnussen.

Annons:

Artikkelen er oppdatert 13:55, 13 mars 2017

Nylig fastslo Legeforeningen og Norsk Sykepleierforbund at helse diskrimineres i statsbudsjettet, på bakgrunn av en rapport fra Menon Economics – som er utarbeidet på oppdrag fra de to fagforeningene.

(Se hva Erland Skogli, forfatter av rapporten og partner i Menon Economics, svarer nederst i saken)

– De går høyt på banen
Jon Magnussen, professor i helseøkonomi ved Institutt for Samfunnsmedisin, NTNU, mener legepresident Marit Hermansen og sykepleieleder Eli Gunhild By med denne rapporten og tolkningen av den, «plumper ut i det med begge beina»:

– Her går Legeforeningen og Norsk sykepleierforbund høyt på banen og fastslår at helsetjenesten diskrimineres i statsbudsjettet. Det er basert på to resonnementer, peker Magnussen på:

– Det ene er at man ikke regner produksjonsgevinst, altså verdien av at folk er i arbeid.

“Som økonom er jeg jo selvsagt glad for at de begynner med helseøkonomi”

- Jon Magnussen

– Det andre er at vi har en grense for betalingsvillighet i dag som ikke nødvendigvis er basert på hva folk er villig til å betale, men hvor mye nye tiltak fortrenger av eksisterende tiltak.

– Det betyr igjen at Legeforeningen og Sykepleierforbundet anbefaler endringer som er i strid  med verdigrunnlaget og etablerte prinsipper hvor arbeidsevne ikke skal telle når man prioriterer. Det er oppsiktsvekkende at de mener det, mener Magnussen.

«Velmenende nok»
– Nå forsøker imidlertid Marit Hermansen å argumentere at de bare vil ha mer penger til helse, sier Magnussen.

Han viser til helgens Twitter-diskusjon der Hermansen skriver at  Legeforeningen «støtter kriteriene for prioritering innen helsetjenesten. Videre skriver hun: «Men helse må vinne terreng mot andre sektorer».

– Men det er ikke slik at man prioriterer «helse» eller «samferdsel», man prioriterer prosjekter innen helse eller prosjekter innen samferdsel.

– Dersom man skal følge deres resonnementer om å ta inn produksjonsgevinst så betyr det at helsetjenester som tilbys yngre arbeidsføre prioriteres opp, og helsetjenester til eldre og yngre som ikke er arbeidsføre dermed prioriteres ned.

– Intensjonen er velmenende nok, med et ønske om å styrke helsetjenesten. Men i stedet for å gjøre dette til et spørsmål om prioritering, så prøver de å late som om det er tekniske skjevheter som gjør at helsetjenesten kommer dårlig ut.

– I overkant naivt
– Som økonom er jeg jo selvsagt glad for at de begynner med helseøkonomi, men å tro at politiske og verdibaserte beslutninger alene kan baseres på en enkel rangering av den samlede mengden offentlige prosjekter er i overkant naivt.

– Når det gjelder resonnementet om at folk er villig til å betale mer enn grensen vi har i dag er det en viktig diskusjon. Men om det stemmer er i beste fall et empirisk spørsmål, sier Magnussen.

– Litteraturen spriker og det er ikke vanskelig å finne studier som antyder lavere nivå på betalingsvilligheten for et kvalitetsjustert leveår enn det vi setter som grense i Norge.

– Helsetjenesten favoriseres?
– Skal man følger resonnementet fra rapporten, så betyr det i beste fall at helsesektoren systematisk favoriseres, ikke diskrimineres.

– Problemstillingene er viktige, men i sin iver etter å argumentere for større bevilginger plumper Legeforeningen og Sykepleierforbundet her ut i det med begge beina, konstaterer Magnussen.

 Menon Economics: – Samfunnsøkonomiske analyser stadig viktigere

–  Vi synes det er veldig bra at en autoritet innenfor helseøkonomi som Jon Magnussen engasjerer seg i denne viktige debatten. Vår enkle observasjon er at samfunnsøkonomiske analyser blir stadig viktigere for beslutninger knyttet til både prosjekter - «enkelttiltak»-  og i de offentlige budsjettprosessene generelt.

Det sier Erland Skogli, forfatter av rapporten og partner i Menon Meconomics.

– Uten et rammeverk som tilbyr et konsistent grunnlag for verdsetting av helseeffekter og bruk av samfunnsøkonomiske vurderinger vil dette på sikt kunne føre til at man feilprioriterer helsesektoren i de offentlige budsjettene, sier han.

– Det virker som om alle er enig i at økonomiske vurderinger av investeringer i helsesektoren gjøres annerledes enn i andre sektorer, blant annet ved at man tar med mange flere nytteeffekter i andre sektorer.

 

Kommentarer

Kontrollspørsmål for kommentarer   4 + 4 =   (legg sammen tallene for å kommentere)
NB! Dårlig ytringsklima beskrives som et problem i deler av helsetjenesten, derfor har vi en åpning for anonyme kommentarer. Dagens Medisin oppfordrer imidlertid alle til å bruke fullt navn i kommentarfeltet, og kritisk vurdere om man har behov for å være anonym. Fullt navn og identifisering gjør debatten bedre – for alle! Ved å huke av boksen, godkjenner du publisering av kommentaren i artikkelen og Dagens Medisins regler for kommentarinnlegg.


  • Joanna Schäfer 14.03.2017 17:11:58

    Norge er et av verdens rikeste land. Norge henger etter mange land når det gjelder bruk av prosent delen av statsbudsjett på helsevesenet. Fagforeningsledere ville ha mere penger til helse, og det er riktig og reel krav. Prioriteringer og fordelingen kommer i andre rekke.

  • Overlege 14.03.2017 16:27:48

    Dette er egentlig en kritikk av de utredninger Jon Magnussen har hatt ansvaret for. Helseøkonomer har ikke maktet å forutse virkningene av sine egne teorier.

  • Økonom 13.03.2017 11:48:15

    Litt underlig at H-dir bruker verdien MNOK 1.12 for tapte leveår når de skal beregne samfunnskostnader ved helsetap. Dette overstiger i vesentlig grad den såkalte betalingsviljen for helsegevinster, i alle fall hvis helsen vinnes med legemidler. Det er også verdt å merke seg at MNOK 1.12 anvendes når det skal beregnes lønnsomhet ved samferdselsprosjekter og miljøtiltak. Men ikke ved vurdering av tiltak på helsebudsjettet som kan gi helsegevinster.....

Nyheter fra startsiden

Ny rapport om åpenhet i helsevesenet

– Åpenhet kan gi målingene for stor betydning1

NYE TALL FRA HELSEDIREKTORATET

Kommunene ansetter flere psykologer2

IT-SKANDALEN I HELSE SØR-ØST

Revurderer omstridt milliardavtale11

Helse- og omsorgsdepartementet

Han er Høies nye kommunikasjonssjef1

HØIE SNUR OM RHF-NEDLEGGELSE

Høie: – Grovt angrep fra Toppe8

Høie snur om RHF-nedleggelse

– Skuffet over kursendring4

Kommende DM Arena-møter

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!