– Forskning får mer politisk oppmerksomhet nå

– Det har vært en utrolig interessant, inspirerende og flott tid, og for meg er det tilfredsstillende å kunne slutte nå. Da jeg startet som direktør, hadde jeg en klar ambisjon om at Forskningsrådet skulle ta vare på sitt veldig brede mandat. Vi skulle fungere som et helhetlig godt sammenskrudd apparat, samtidig som vi skulle forvalte mangfoldet som er nødvendig innenfor forskning. Dette er jeg fornøyd med at vi har klart, sier Arvid Hallén.

Den nylig avgåtte direktøren tok fatt på jobben i 2004 og har vært i stillingen gjennom to åremål. Avgangen kan virke godt planlagt - åremålet går nemlig ut samme år som Hallén når pensjonsalder; 67 år. Tross avgangen skal han likevel ikke pensjonere seg helt, men sitte i flere styrer, blant annet i styret til den nye Høgskulen på Vestlandet.

Finansieringsordning
Den nye lederen i Forskningsrådet er en allerede profilert person: 1. mars overtok lege og professor John-Arne Røttingen (48) direktørstolen. Han kom fra stillingen som områdedirektør for smittevern, miljø og helse ved Folkehelseinstituttet. Arvid Hallén har bare gode ord å si om Røttingen.

– John-Arne har jobbet på alle plan i forsknings- og innovasjonssystemet og er vel kvalifisert for oppgaven. I tillegg har han jobbet mye internasjonalt, og det å være en trent aktør i de internasjonale nettverkene og samfunnet, er en god ballast å ha med, sier Hallén.

Norsk forskning har forandret seg mye i løpet av de 13 årene han har vært direktør. Norske forskere publiserer mer og siteres mye, samtidig som det har skjedd enorme teknologiske fremskritt. Denne utviklingen er særlig tydelig innenfor medisinsk forskning.

– Noe som er veldig sentralt, er at vi har fått en sterk finansieringsordning for forskningsinfrastruktur, altså utstyr til forskning. Ikke minst innenfor områder som life science og medisin har dette hatt stor betydning. Veldig mye av det grensesprengende vi gjør i dag, er knyttet til nye teknologiske muligheter og digitalisering, sier Hallén.

Politisk prioritet
Han peker også på en annen tydelig endring: Dagens samfunnsutfordringer har blitt en sterk driver for investering i forskning og måten forskningsmidler prioriteres på. Eksempelvis er helseforskning styrt mot det som oppfattes som de største helseutfordringene.

– Et godt kunnskapsgrunnlag blir derfor utrolig viktig videre for å mestre de utfordringene vi står overfor. Her ser jeg en stor forskjell på hvor synlig forskning og utdanning er som politisk prioritering nå, i forhold til da jeg startet. Forskning og innovasjon er mye mer til stede i allmenne politiske foredrag, og jeg merker meg at statsministeren er veldig rask til å peke på forskning og innovasjon som viktig for utviklingen av samfunnet. Denne økte bevisstheten tror jeg nok er tverrpolitisk, sier Hallén.

En utvikling med mer satsing på norsk forskning, har også ført til mer omfattende søknadsskriving for finansiering. Gjennom Arvid Halléns direktør-periode, har Forskningsrådet flere ganger mottatt kritikk for at søknadsprosesser er langtrukne og for byråkratiske. En kritikk den tidligere direktøren mener også i noen grad har vært berettiget og ført til endringer i søknadsprosessene.

– Vi har arbeidet mye med å gjøre prosessen enklere for søkerne, blant annet har vi utviklet måten vi organiserer og driver forskningsprogrammene våre på. For mange programmer skaper en uoversiktlighet. Den dialogen som har vært, har bidratt til kontinuerlig forbedring, og at vi er svært opptatt av å bli mer forutsigbare når vi lyser ut midler.

Selv om Hallén gleder seg over at forskning prioriteres politisk, er han likevel bekymret for om unge forskertalenter blir tilbudt gode nok vilkår slik at de fortsetter med forskningen.

– Vi har en midlertidighetsproblematikk, der mange dyktige er usikre på om de vil tilbys vilkår som er motiverende for å fortsette karrieren. Denne utryggheten rundt sin egen ansettelse gjør at mange vil velge andre veier, sier han.

Viktig å lytte
Arvid Halléns arvtaker, John-Arne Røttingen, er enig i at det er viktig å beholde de gode hodene i norsk forskning, men også å rekruttere internasjonalt.

– En utfordring vi kommer til å se fremover, er at også forsknings- og innovasjonssystemet i økende grad blir påvirket av globalisering. Norske forskere må kjempe om forskningsmidler i internasjonal og svært høy konkurranse. Derfor er det viktig å legge til rette for at norske forskere arbeider internasjonalt, samtidig som vi tiltrekker oss arbeidskraft utenfra. I tillegg til at det norske forsknings- og innovasjonssystemet blir enda mer effektivt, svarer Røttingen på spørsmål om hva han mener er den største utfordringen i den norske forskningssektoren fremover.

Røttingen startet sin første uke på jobb som direktør i Forskningsrådet med blant annet et lyttemøte, der han fikk råd fra de ulike representantene i sektoren om hva som er viktig for dem. Å lytte til andre, mener han blir viktig i jobben.

– Forskningsrådet representerer en stor sektor der det er vesentlig å lytte til de innspillene som kommer fra de ulike institusjonene. Vi representerer jo en slags integratorfunksjon der det er viktig å få til mest mulig for flest mulig, i tillegg til at vi skal foreslå prioriteringer på politisk nivå, sier han.

– Hvorfor ønsket du å ta denne jobben?

– Forskningsrådet har en svært viktig rolle i den omstillingen og samfunnsutviklingen som er i Norge i dag. Vi må gradvis finne nye sektorer å satse på etter olje og gass, og her mener jeg forsknings- og kunnskapsbasert innovasjon er avgjørende. Dette motiverer meg.