FORSKER PÅ HJERNENS FINGERAVTRYKK: Lars T. Westlye (t.v) og Tobias Kaufmann ved Universitetet i Oslo. Illustrasjon: Tobias Kaufmann/Foto: Privat Foto:

Avdekket tidlige tegn på psykisk lidelse

Hjernens «fingeravtrykk» kan avdekke tidlige symptomer på psykiske lidelser, ifølge UIO-forskere som har analysert hjernen til 800 barn og unge.

Publisert

Denne artikkelen er mer enn fem år gammel.

Som et fingeravtrykk er koblingene i hjernen forskjellige fra person til person. I en studie som nylig er publisert i Nature Neuroscience, har norske forskere ved hjelp av avansert hjerneavbildning vist at slike unike forbindelser i hjernen utvikles raskt gjennom ungdomsårene og er følsomme for variasjon i psykisk helse.
– I denne studien har vi avdekket at et slikt unikt mønster utvikler seg gradvis med særlig omfattende modning i ungdomsårene. Personer med tidlige tegn på psykiske lidelser hadde en forsinkelse i denne modningsprosessen. Vi oppdaget også at hjernens forbindelser var mindre stabile på tvers av ulike mentale oppgaver som barn og ungdom utførte mens de var plassert inne i en MR-maskin. Mindre tydelige nettverksavtrykk var assosiert med flere og sterkere symptomer på psykisk sykdom, sier Tobias Kaufmann, postdoktor ved Norsk senter for forskning på mentale lidelser (NORMENT) ved Universitetet i Oslo og hovedforfatter av studien.
Diagnose- og behandlingshjelp
Forskerne analyserte MR-data av hjernen til 797 barn og unge mellom 8 og 22 år. Målet er å forstå hvorfor noen barn utvikler psykiske lidelser senere i livet, og studieresultatene har vekket interesse internasjonalt.
Forskerne håper studien kan bidra til en bedre forståelse av normal utvikling av hjernen og de avvikende mønstrene som kan utvikle seg i barne- og ungdomsårene. På sikt er målet å utvikle bedre verktøy for å finne riktig diagnose og behandling.
Forsker videre
– Studien svarer på flere viktige spørsmål om hjernens utvikling og psykisk helse i ungdomsårene, men har også ført til mange nye og spennende spørsmål som vi nå arbeider med ved NORMENT. Vi vet for eksempel at mange psykiske lidelser er svært arvelige, og vi undersøker hvordan samspillet mellom miljømessige og genetiske risikofaktorer kan påvirke individualiseringen av hjernen i barndommen og ungdomsårene, sier Lars T. Westlye, seniorforsker og gruppeleder ved NORMENT, som også vektlegger betydningen av datadeling og store internasjonale samarbeidsprosjekter i denne forskningen.
Studien er et samarbeid mellom NORMENT ved Universitetet i Oslo og Oslo universitetssykehus, og Psykologisk institutt ved Universitetet i Oslo.

Powered by Labrador CMS