Helseaktørene vil beholde RHF-ene

Da Kvinnsland-utvalgets innstilling til hvordan spesialisthelsetjenesten skal styres og organiseres i fremtiden, ble lagt frem i desember 2016, måtte helseminister Bent Høie konkludere med at flertallet i utvalget, hele 13 av 16 medlemmer, ønsket å beholde de regionale helseforetakene (RHF-ene) og et regionalt beslutningsnivå i spesialisthelsetjenesten.

En viktig årsak til dette var frykten for at makten sentraliseres til én nasjonal leder og ett styre.

Nå viser høringssvarene med innspill til Kvinnsland-utvalgets rapport at det også er et stort flertall blant aktørene i helsetjenesten for å beholde RHF-ene der de videreføres som selvstendige rettssubjekt. Fristen for høringssvarene var satt fredag 3. mars, og mandag morgen hadde det kommet inn 90 høringssvar. Der kommer det frem at:

• 68 av aktørene ønsker å videreføre RHF-ene med regionalt styrings- og beslutningsnivå.
• 18 av aktørene ga ikke klare råd om organiseringsnivå, og kun fire aktører ønsker å oppløse dagens modell med regionale helseforetak.
• Alle RHF-ene, samt alle sykehus som ga sin tilbakemelding, ønsker å videreføre, og heller utvikle dagens ordning med regionale helseforetak enn at de skal være direkte underlagt departementet.

– Begrenset mandat
Årsaken til at RHF-ene og flertallet av aktørene i helsetjenesten ønsker å videreføre dagens ordning, er den samme som medlemmene i Kvinnsland-utvalget kom frem til: At en nedleggelse vil bety en sterk sentralisering av makten.

Også Legeforeningen ønsker en regional styring, og påpeker i sitt høringssvar at foreningen ikke er tilfreds med Kvinnslands-utvalgets mandat og innstilling:

«Vi hadde forventet at utvalget skulle bidra med gode alternativer til dagens styringssystem. Det er flertall på Stortinget for å fjerne RHF-modellen, men ingen enighet om alternativ modell. Dette utvalgsarbeidet har dessverre ikke brakt oss nærmere en bedre styringsmodell for sykehusene, en av den offentlige velferdsstatens kjerneoppgaver,» heter det i høringssvaret.

Marit Hermansen, president i Legeforeningen, forklarer kritikken med at mandatet i utredningen er begrenset, ettersom flere av modellene er raskt avfeid i rapporten, og det heller ikke er sett hen til framtidig regionreform.

– En annen eierform er ikke utredet, i tillegg til at noen av modellene som tidligere ble avvist, kunne ha vært utredet ytterligere. Slik som det foreligger nå, med å frata helseforetakene styrer, vil det ikke gi en fordeling av makt, noe som vi mener er viktig. Vi er opptatt av kortere lederlinjer og mer makt der pasientbehandlingen foregår, sier Hermansen til Dagens Medisin.

Videre utredning nødvendig
Legeforeningen ser behovet for endringer i dagens styringsmodell, og mener man må lete etter bedre løsninger. Blant annet foreslår den at Helse Sør-Øst burde deles i tre, og at Sykehus-Norge organiseres i seks eller flere regioner. Samtidig vil de at de administrerende direktørmøtene åpnes for innsyn og protokoll- og referanseføres.

– For å komme frem til de gode løsningene, mener vi at en videre utredning av styringsmodeller er nødvendig, sier Hermansen.

Flere av aktørene understreker hvor betydningsfull regionreformen har vært for dem, blant annet aktører i Nord-Norge. Universitetssykehuset i Nord-Norge (UNN) skriver i sitt høringssvar:

«Universitetssykehuset Nord-Norge HF mener at det regionaliserte helsevesenet har medført betydelige forbedringer i helsetilbudene for befolkningen i Nord-Norge. Regionsykehusene og det regionale beslutningsnivået er grunnpilarene i det regionaliserte helsevesenet. Styret anbefaler at det regionale beslutningsnivået videreføres og kan ikke se at utvalget som har utredet organisering og styring av spesialisthelsetjenesten, har lyktes med å utvikle en bedre modell for dette enn dagens regionale helseforetak. Disse anbefales derfor videreført».

Ny regioninndeling
Akkurat som Legeforeningen, peker også flere av høringssvarene på at det er uheldig at det ikke er utredet et alternativ der det tas hensyn til de nye folkevalgte regionene. Dette gjelder blant annet Helsedirektoratet. I sitt høringssvar skriver direktoratet:

«Helsedirektoratet vil for øvrig bemerke at en omorganisering av eierskap til spesialisthelsetjenesten og vurdering av ny inndeling i helseregioner bør ses i lys av den pågående regionreformen. Det vil være vanskelig å se for seg ulike regioninndelinger for forskjellige statlige tjenester».

Micaelsen: – Ikke overrasket
– Dette er jeg ikke overrasket over, jeg har ingen tro på å sentralisere makten, og dermed gi ytterligere beslutningsmakt til et direktorat i Oslo.

Det sier Torgeir Micaelsen, helsepolitisk talsperson i Arbeiderpartiet, som kommentar til den tydelige støtten til RHF-ene i høringssvarene. Han er glad for at flere gir støtte til Arbeiderpartiets synspunkt.

– Flere har påpekt at det burde gjøres enkelte justeringer av dagens modell, og det er vi åpne for. Poenget er at ikke alt skal styres fra Oslo, sier Micaelsen. 

Skal gjennomgå svarene
Helse- og omsorgsminister Bent Høie, gir følgende kommentar til høringssvarene:

– Høringsfristen gikk ut fredag 3. mars, og flere innspill har kommet inn i løpet av helgen. Departementet går nå gjennom og oppsummerer høringssvarene.