Radiografene vil beskrive – får nei av radiologene

Norsk radiologisk forening mener det ikke er tilstrekkelig radiologbemanning og at dette, i kombinasjon med for dårlige IT-systemer, er viktige medvirkende årsaker til uheldige hendelser innen radiologien.

Nylig viste Meldeordningen at det i løpet av en fire-årsperiode har vært rapportert inn 203 uheldige hendelser innen radiologien.

Konsekvensene av manglende radiologiske ressurser og rutiner var blant annet dødsfall, forverring av kreftsykdom, over- og underbehandling.

Les saken: Radiologmangel bidrar til uheldige hendelser

Radiografene mener de kan avlaste radiologene.

– Uheldige hendelser er et svært viktig tema å ta opp, og fra Radiografforbundet har vi pekt på flaskehalser og løsninger ved en rekke anledninger, sier fagsjef Håkon Hjemly i Norsk Radiografforbund til Dagens Medisin.

Beskrivende radiografer
Hjemly forteller at han selv og leder av Radiografforbundet, Bent Ronny Mikalsen, nylig var i London hvor de fikk oppsummerende status for bruken av såkalte beskrivende radiografer i Storbritannia.

– Der har de i flere tiår utdannet radiografer til å selvstendig utføre tydinger og formidling av svar innen enkelte områder av bildediagnostikken. Nå er det rundt 5500 beskrivende radiografer i Storbritannia, noe som utgjør cirka en sjettedel av alle radiografer.

Økte kapasiteten
Ifølge Hjemly bidro beskrivende radiografer til økt kapasitet.

– Til tross for at over 10 prosent av radiograf- og radiologstillinger i Storbritannia er ubesatte, har de klart å øke antallet CT- og MR-undersøkelser det siste året gjennom økende bruk av beskrivende radiografer.

– Radiografforbundet er undrende til hvorfor vi i Norge ikke har kommet lengre i å få til bedre oppgavedeling mellom radiologer og radiografer, sier Hjemly, som også er også president i European Federation of Radiographer Societies.

Les også: Radiologene: – Vi har ikke gode nok IT-system

Beslag på radiologressurser
Leder av Norsk radiologisk forening, Raymond Brønn, sier foreningen er opptatt av fornuftig bruk av kompetanse og fornuftig arbeidsfordeling, men støtter ikke radiografenes forslag:

– Norsk radiologisk forening synes ikke dette er et godt tiltak for å møte kapasitetsutfordringene som i all vesentlig grad skyldes økt bruk av avanserte bildediagnostiske teknikker som CT, MR og PET-CT samt bildeveiledet prøvetakning og behandling, sier Brønn og legger til:

– Diagnostikk og behandling av pasienter er i hovedsak en legeoppgave, og bør fortsette å være det. Utdannelsen for beskrivende radiografer er et nettbasert selvstudium med kun tre samlinger, og gir ikke tilstrekkelig kompetanse. Den påfølgende veiledningen som skal gjøres av radiolog, legger ytterligere beslag på radiologressurser.

Brønn mener det er andre oppgaver der det er mer naturlig at radiografene bruker og videreutvikler kompetansen.

– Dette gjelder for eksempel optimalisering av undersøkelsesmetoder og avansert etterbehandling av bildeundersøkelser, sier radiologlederen.

Lagt til i saken 17. mars 2017:

Trude Myhrer, studieleder for Radiografi og tannteknikk ved Høgskolen i Oslo og Akershus, reagerer på Brønns kommentar: «Utdannelsen for beskrivende radiografer er et nettbasert selvstudium med kun tre samlinger, og gir ikke tilstrekkelig kompetanse». Hun understreker at utdanningen er deltidsstudium over 1,5 år med fem samlinger. I tillegg gis det nettbasert undervisning tilpasset temaene i hvert semester.

– Mellom samlingene har studentene ferdighetstrening på egen avdeling der de under veiledning fra mentor/radiolog beskriver røntgenundersøkelser. University of Salford og den norske utdanningen har samme krav til antall beskrivelser i løpet av studiet; 1500 godkjente undersøkelser, opplyser Myhrer.