Asylsøkere og screening

Det er ingen motsetning mellom helsetilbud som rettes mot smittsomme og psykiske sykdommer. Tidlig diagnostikk er vesentlig for å tilby effektiv behandling som hindrer videreutvikling av sykdom og smitteoverføring til andre. Men alle trenger ikke å undersøkes for alt.

Publisert

Denne artikkelen er mer enn fem år gammel.

Kronikk: Trude Arnesen, overlege i Folkehelseinstituttet
Hilde Kløvstad, avdelingsdirektør i Folkehelseinstituttet
Anne Bergh, fagdirektør i Folkehelseinstituttet
Gro Saltnes Lopez, seniorrådgiver ved Avdeling for minoritetshelse og rehabilitering, Helsedirektoratet

DET ER IKKE smittsomme sykdommer vi trenger å frykte, ifølge et intervju med lege Harald Siem i Dagens Medisin (5. januar 2017). Overskriften lyder «Dropp screening av asylsøkere». Det refereres her til at asylsøkere og nyankomne fra land med høy forekomst av tuberkulose har plikt til rutinemessig undersøkelse for tuberkulose ved ankomst i Norge, og at noen grupper også er anbefalt undersøkelse for andre smittsomme sykdommer.

Siem peker på psykisk helse som den store utfordringen blant nyankomne asylsøkere, mens smittsomme sykdommer har fått mindre betydning. I artikkelen gis det inntrykk av at man må velge mellom de to, og at man har valgt undersøkelse for smittsomme sykdommer av hensyn til samfunnet, på bekostning av hensynet til den enkelte nyankomnes psykiske helse.

INGEN MOTSETNING. Vi mener at disse hensynene ikke står i motsetning til hverandre. Ingen tjener mer på rask diagnose og behandling av en smittsom sykdom enn den som selv har den, og infeksjonspasientens nærmeste kontakter er mest utsatt for smitte. Dessuten vil kontakten med helsetjenesten øke sjansen for at også andre helsebehov fanges opp. I dag er den rutinemessige tuberkulosekontrollen den eneste kontakten helsetjenesten er pålagt å ha med den nyankomne.

Det er også anbefalt at kommunene tilbyr en helseundersøkelse ved tre måneder, som angitt i «Veileder for helsetjenestetilbudet til asylsøkere, flyktninger og familiegjenforente» (IS-1022)

TIDLIG DIAGNOSTIKK. En enkel helseundersøkelse ved tre måneder, slik den er beskrevet i IS-1022, burde være obligatorisk for kommunene å tilby. Undersøkelsen er laget for å avdekke både psykiske og fysiske helsebehov og undersøkelse for enkelte smittsomme sykdommer. Etter vårt syn er det effektiv bruk av ressurser å legge flere tema til samme konsultasjon. I denne undersøkelsen anbefales blant annet undersøkelse for enkelte infeksjonssykdommer og kartlegging av traumatiske erfaringer og mulige psykiske symptomer.

Det er flere grunner for å tilby nyankomne test for visse smittsomme sykdommer. Sykdommer som hiv-infeksjon, hepatitt B og C og syfilis gir ofte ingen eller få symptomer, og kan da bare avdekkes ved rutineundersøkelse.

Noen grupper har økt risiko for å bli smittet, andre for å bli syke hvis de er smittet. Tidlig diagnostikk er vesentlig for å kunne tilby effektiv behandling som hindrer videreutvikling av sykdom og smitteoverføring til andre. Men alle trenger ikke å undersøkes for alt.

TILPASSING. Tiden for ukritisk massescreening bør være forbi, men screening i grupper med økt risiko bør vi holde fast ved, og «skreddersydd» for dem med høyest risiko for sykdom og best nytte av behandling. I oppdatert veileder IS-1022 har man gått over fra å anbefale at alle nyankomne burde undersøkes for en rekke smittsomme sykdommer, til bare å anbefale det for dem som kommer fra land med høy forekomst eller har spesiell risiko.

Den rutinemessige tuberkuloseundersøkelsen er også i flere steg gjort mer målrettet. Fra 1. mars i år iverksettes enda en innsnevring av den obligatoriske undersøkelsen for latent tuberkulose ved ankomst, samtidig som man legger mer vekt på frivillig undersøkelse for risikogrupper ved helseundersøkelsen etter tre måneder.

FRYKT. Smittefrykt går ofte hånd i hånd med fremmedfrykt. Da er det viktig å kunne vise til at det faktisk er lite smitte fra innvandrerbefolkningen til norskfødte. Av de 350 til 400 personene som hvert år blir syke av tuberkulose i Norge, er det få som er smittet i Norge, de fleste er smittet i et land med høy forekomst.

Nesten halvparten av dem som blir meldt med tuberkulose, har vært under ett år i Norge, og mange er funnet i forbindelse med den obligatoriske tuberkuloseundersøkelsen.

RETT TIL BEHANDLING. Smittsomme sykdommer som tuberkulose rammer systematisk svake grupper hardest. De som bor trangest og har dårligst tilgang til helsetjenester, er mest utsatt, både nasjonalt og internasjonalt. I sin tid var det befolkningen i Norge dette gikk hardt utover. Fremdeles er det årlig bortimot to millioner mennesker som dør av tuberkulose i verden.

Smittsomme sykdommer kan bekjempes, ofte med enkle midler. Vi må øke denne innsatsen heller enn å redusere den. Det gjelder også i Norge.

Asylsøkere har rett til behandling for både smittsomme og psykiske sykdommer, og vi vil påstå at en alvorlig infeksjon også kan ha stor betydning for den psykiske helsa.

Ingen oppgitte interessekonflikter

Kronikk og debatt, Dagens Medisin 04/2017

Powered by Labrador CMS