FORSKJELLER: Oversikten (2015) viser antallet pasienter per 100.000 innbyggere som fikk behandling for MS i hvert fylke. Noen av fylkene er slått sammen, fordi innbyggerne sokner til en helseregion. Kilde: NPR/Kjell Morten Myhr. Foto:

Store variasjoner i MS-behandling – kan ikke forklare hvorfor

– MS-pasienter i Møre og Romsdal har mer enn dobbelt så stor sjanse for å få behandling som MS-pasienter i Oslo, ifølge professor i nevrologi.

Publisert

Denne artikkelen er mer enn fem år gammel.

Dette kommer frem i tall fra Norsk pasientregister (NPR) som nevrologiprofessor Kjell Morten Myhr ved Universitetet i Bergen har hentet ut.

Store forskjeller
Tallene, som også bekreftes av sykehusenes legemiddelstatistikk, viser at det fortsatt er store fylkesvise forskjeller når det kommer til behandling av MS.

MS-pasienter i Møre og Romsdal har mer enn dobbelt så stor sjanse for å få behandling som MS-pasienter i Oslo, kommer det blant annet frem.
Ulik behandlingsstrategi?
Hovedårsaken, mener Myhr, må ligge i at det er ulik tilnærming til behandlingsstrategi.

– Prevalensstudier indikerer at det er litt flere MS-pasienter i Møre og Romsdal per befolkningsenhet. Videre er det slik at det er flere innvandrere i Oslo, noe som muligens kan gi en lavere MS-populasjon her.
– Det kan også være en viss risiko for at det er en feilkilde ved underrapportering til NPR. Men jeg tror dette er en veldig liten feilkilde i dag, for dersom man ikke rapporterer inn behandlingen, får man ikke refusjon. Så dette forklarer nok ikke de store forskjellene. 

– Det er altså slik at dersom du har en folkeregistrert adresse i Oslo, har du en mye mindre sjanse for å motta behandling for MS enn om du bor i Møre og Romsdal. Prevalensundersøkelser har vist at forekomsten av MS i Oslo er omtrent som i resten av landet, sier Myhr.

Kritisk i Oslo
Men Elisabeth Gulowsen Celius, som er overlege i nevrologi ved Oslo universitetssykehus (OUS), mener bildet er mer sammensatt: 

– Det er blant annet ikke tatt hensyn til at Oslo har en stor innvandrerbefolkning, som har en betydelig lavere forekomst av MS. Videre har Oslo en yngre befolkning enn på Nord-Vestlandet. Oslo har også en mye høyere fødselsrate. Uten å korrigere for dette, blir det vanskelig å trekke konklusjoner, så vi kjenner oss ikke igjen i at det skal være så store forskjeller, sier Celius, som mener noe av forskjellen også kan forklares av registreringspraksis:

– På Østlandet er vi imidlertid mer aktive når det kommer til å avslutte behandling og ha flere pasienter som har hatt sykdommen lenge, til kontroll, mener Celius. 

Kulturelle forskjeller?
Overlege Astrid Edland ved Drammen sykehus, Vestre Viken HF, er enig med Celius at det er innvandrerbefolkningen, som man altså vet har mindre forekomst av sykdommen, som «drar ned» antallet som får behandling i hovedstadsområdet. 

– Og kanskje handler det også om kulturelle forskjeller. Noen avdelinger er veldig raske til å både starte samt å gå opp til mer potente legemidler, mens andre velger å se det litt mer an. 

«Ingen eksakt fasit»

I Møre og Romsdal, som behandler flest MS-pasienter i landet, er Rune Midgard, overlege ved Nevrologisk avdeling ved Molde sjukehus, imidlertid enig med Kjell Morten Myhr at det nok er forskjeller i behandlingsstrategi.

– Vår overordnede tanke og strategi når vi diagnostiserer MS, er at det foreligger indikasjon for sykdomsmodifiserende behandling. Bakgrunnen er at all inflammatorisk aktivitet i sentralnervesystemet er uheldig og potensielt skadelig, spesielt på lang sikt. Dette kan modifiseres av enkelte faktorer, først og fremst det kliniske sykdomsforløp, og i noen grad intensiteten i de kliniske sykdomsmanifestasjoner, sier Midgard. 

– Den sykdomsmodifiserende behandlingen opprettholdes relativt lenge hvis vi oppnår fravær av attakk eller sykdomsstabilisering med få eller milde attakk, siden behandlingen i utgangspunktet primært er antiinflammatorisk: Fravær av attakk, slik sett, må betraktes som første behandlingsmål selv om vi nok kan se at pasientene utvikler enkelte progressive sykdomstrekk. Vi er derfor tilbakeholdne med avslutning av terapi selv ved langvarig attakkfrihet.

Midgard viser til at befolkningsstrukturen i Møre og Romsdal inneholder en høyere andel av eldre, og at fødselsoverskuddet, som er fødte minus døde, har ligget på rundt 500 det siste tiåret med en økende tendens de siste tre årene. 

BRUKER MEST: Sykehuset Telemark HF ligger på topp når det gjelder kostnader til MS-behandling. Overlege Heidi Øyen Flemmen sier sykehuset har vært en gjenganger i flere år når det kommer til å ligge i øverste sjikt. Foto: Sykehuset Telemark

– Ikke overregistrering
– Innvandring til vårt fylke var 11,9 prosent i 2016 versus 16,3 prosent for landet som helhet – versus 32,5 prosent i Oslo.
– Så selv etter justering for demografiske forhold er det nok forskjeller i behandlingsstrategi og sannsynlighet for å motta sykdomsmodifiserende behandling i Møre og Romsdal mot Oslo hvis du skulle få MS, sier Midgard. 

– Vi har gode rutiner for registrering av terapi, som medfører at vi får tilbake den rettmessige refusjon fra HOD uten at det medfører overregistrering, sier Midgard, som legger til:
– Ingen av oss sitter vel på en eksakt fasit som kan forklare registrerte forskjeller.

Høye kostnader

Men de fylkesvise forskjellene i antallet som får MS-behandling, gjenspeiler ikke kostandene som sykehusene i de ulike fylkene har til behandling:
For, det er Telemark sykehus som har de høyeste gjennomsnittlige årskostnadene for MS-legemidlene, viser Sykehusenes legemiddelstatistikk for 2016.

Mens Sykehuset Telemark HF brukte i gjennomsnitt 174.958 kroner per pasient i 2016, brukte St.Olavs hospital 130.415 kroner i snitt per pasient på MS-legemidler. 

"Gjenganger"
Heidi Øyen Flemmen, overlege ved nevrologisk avdeling, Sykehuset Telemark, sier sykehuset har vært en gjenganger i flere år når det kommer til å ligge i øverste sjikt når det gjelder gjennomsnittlige kostnader for MS-behandling. 

– Vi må huske på at dette er et gjennomsnitt, og det er mange forklaringsmuligheter bak en slik statistikk. Vi vet at vi setter relativt flere på andrelinjebehandling, og har kanskje tradisjonelt brukt den mest høyeffektive behandlingen på flere pasienter. Videre har vi færre på lavkostnadsbehandlingen, som også kan gjenspeile at våre forgjengere i fylket har vært skeptiske til denne behandlingen, sier hun. 

– Og så er dette Telemark, et fylke med en generelt sykere befolkning som røyker mer, og vi har flere uføretrygdede enn landsgjennomsnittet, for eksempel. Det kan tenkes at det også ligger sosioøkonomiske faktorer til grunn som påvirker selve MS-sykdommen – at MS-pasientene i Telemark har en mer aggressiv sykdomsvariant – som krever mer aktiv behandling. Til sist må det påpekes at når vi har så små forhold som vi har, så teller én pasient relativt mer inn i statistikken.

– Vi følger videre anbefalingene fra legemiddelanbudene, sier Flemmen. 

Legene som er intervjuet i denne saken oppgir følgende industritilknytning:

Heidi Ø. Flemmen: Forskningsstipend til administrativt bruk fra Novartis/Biogen
Kjell Morten Myhr: Rådgiver, mottatt reisestøtte/foredragshonorar for flere ulike selskaper som produserer MS-medisineNE
Astrid Edland: Honorar foredrag/utprøver for studier for flere ulike produsenter av MS-medisiner.
Rune Midgard: Ingen
Elisabeth G. Celius: Honorar foredrag/rådgivn. Biogen, Genzyme/Sanofi, Teva, Merck, Novartis

Powered by Labrador CMS