Venstre vil ha nasjonalt blodgiver-system

Helseforetakene eier de 30 blodbankene rundt omkring i landet, og hver av dem opererer med ulik økonomi. Derfor kan ikke en registrert blodgiver gi blod hvor som helst. Dette vil Venstre gjøre om på.

– I 2015 hadde Norge omtrent 100.000 blodgivere som ga blod litt over 200.000 ganger i året. Dette er helt i bunnsjiktet i Europa og utgjør en beredskapsrisiko, påpeker Ketil Kjenseth (V) i helse- og omsorgskomiteen på Stortinget.

Dårlig samordning gir mindre blod
Kjenseth er kritisk til dagens organisering med 30 ulike blodbanker, og bruker terrorangrepet 22. juli 2011 som eksempel.

– I kjølvannet av 22. juli ble folk oppfordret om å gi blod. Mange blodgivere var på ferie i Østlandsområdet, men opplevde å ikke få gi blod siden de ikke var registrert i de lokale blodbankene. Mangelen på samordning mellom de forskjellige bankene og registrene førte altså til at man hadde et langt mindre blodtilfang enn det som kunne vært potensialet, sier Kjenseth.

I et såkalt «dokument 8-forslag» går Venstre derfor inn for å opprette et nasjonalt system for registrering og tapping av blodgivere, med «bank-id» for blodbank.  

– Sett fra Stortinget virker det som om Norge i dag ikke har en nasjonal blodpolitikk. Eierskapet er svært fragmentert, organiseringen er tilfeldig og gammeldags, påpeker Venstre i forslaget.

Ser til Nederland
Han viser til at blant annet Nederland har organisert sin blodvirksomhet i en nasjonal stiftelse, og nevner flere ulike organisasjonsmodeller for Norge. Et alternativ er å legge det nasjonale ansvaret til ett av helseforetakene, mens et annet alternativ er at Helsedirektoratet inngår avtale med Røde Kors.

«Det viktigste er at Norge tar sitt beredskapsansvar på alvor», heter det i forslaget.

Fagmiljøet har pekt på at Norge har behov for minst 125.000 blodgivere for å dekke behovet.