Helsenæringen kan bli fremtidens verdiskaper

Helsenæringen kan vokse frem som en viktig kilde til nye jobber med høy verdiskaping. Forutsetningen er at vi utnytter våre nasjonale fortrinn – og tilrettelegger for vekst.

Publisert

Denne artikkelen er mer enn fem år gammel.

Kronikk: Kristin Ørmen Johnsen, stortingsrepresentant og medlem i Høyres helsenæringsutvalg
Gunnar Gundersen, stortingsrepresentant og medlem i Høyres helsenæringsutvalg
Kristin Vinje, stortingsrepresentant og medlem i Høyres helsenæringsutvalg

GOD HELSE er viktig. I Norge bruker vi allerede mye av samfunnets ressurser på helsetjenester, og vi kommer til å bruke mer i årene fremover. Befolkningen blir stadig eldre, folkesykdommer som kreft og demens øker. Vi er inne i en tid med økonomiske endringer, og vi har behov for omstilling. Her trengs innovative løsninger innenfor flere sektorer: Helse er én av dem.

Forskning og innovasjon innen persontilpasset medisin, mental helse, robotikk og Big data kan løse samfunnsutfordringer innen helse og velferd. Norsk helseforskning er fremragende på flere områder, blant annet innenfor kreftbehandling og ultralyddiagnostikk. Vi har et nasjonalt konkurransefortrinn med gode helsedata og biobanker som andre land ikke har.

VEKSTPOTENSIAL. Lovende forskningsresultater, ny avansert teknologi og store markedsmuligheter gjør at helsenæringen har et stort potensial for å skape betydelige verdier for Norge. Samfunnet endrer seg raskere og Norge må finne nye bein å stå på. Innen helse ligger et sterkt voksende globalt marked åpent foran oss.

Vi bruker store summer på helseforskning, men vi får ikke nok ut av resultatene kommersielt. Både Innovasjon Norge, NHO, Forskningsrådet, og ikke minst mange forskere og gründere i bransjen, ser mulighetene. Det betyr også at det er mange som kan være med å samarbeide om å realisere mulighetene.

UTFORDRINGER. I en rapport som Menon Economics har utarbeidet på oppdrag fra NHO, vises det til at det er vanskelig å kommersialisere forskningen. Tilgangen på risikovillig kapital er utfordrende, og testing og verifisering av produkter og tjenester krever ressurser i form av kapital, testfasiliteter og tidsbruk.

Regjeringen har gjennom tre år økt innsatsen på næringsrettet forskning og innovasjon med 2,8 mrd. kroner for å styrke norsk næringslivs konkurransekraft. Denne satsingen treffer også helsenæringene.

SÆRBEHOV. Likevel, helseindustrien er forskningstung og kommersialiseringsprosessen er ofte svært lang i tid. Dette skiller helsenæringene fra andre næringer, og det er én av årsakene til at kapitaltilførselen i risikofasen er for lav.

Dette vil vi i Høyres helsenæringsutvalg gjøre noe med. Vi vil justere det offentliges ordninger slik at de blir mer tilpasset helsenæringenes særbehov, der disse eksisterer. Det vil også bidra til å endre en utvikling der mange selger ut av landet teknologi og forskningsresultater i stedet for å utvikle og kommersialisere i Norge.

KULTURENDRING MÅ TIL. Høyres helsenæringsutvalg foreslår derfor at det skal utarbeides en vekststrategi for helseindustrien i Norge. Skal vi klare å hente ut vekstpotensialet i helsenæringen, vil det ikke bare kreve en bevisst satsing fra myndighetenes side – det må også en kulturendring til i den offentlige helsetjenesten. Det offentlige må se innovasjonskraften som ligger i skjæringen mellom ulike aktører, istedenfor å se offentlige sykehus som isolerte øyer og private aktører som en trussel.

I Norge utgjør de offentlige helseforetakene en betydelig andel av helsenæringen, men flesteparten knytter seg til forskning.

HELSEKLYNGER. Tradisjonelt er det lite kultur for næringsutvikling innen helse i Norge. Ledelsen i helseforetakene må prioritere kliniske studier og innovasjon, og vi må skape et marked for private løsninger.

For å utnytte næringspotensialet, må det være et krav fra myndighetene at fagpersoner i sykehus, akademia og helsenæring samarbeider mer systematisk. Målet må være å etablere helseklynger rundt sykehusene og legge til rette for at disse kan bli motorer for omstilling og teknologioverføring i næringslivet.

EN GOD START. Nye samarbeidsformer mellom offentlige og private helseaktører er nødvendig for å realisere potensialet. Men vi er allerede i gang. Regjeringen har avklart at vaksinasjonsutstyret ved Folkehelseinstituttet skal kunne brukes av Curida og deres nettverk til produksjon av vaksiner og legemidler. Dette er en god start for å kunne bygge opp en ny helsenæring. Dette må vi ha mer av.

Vi politikere har nå et ansvar for å bidra til at helsenæringen får gode vekstvilkår. Med utfordringene Norge står overfor, har vi rett og slett ikke råd til å la være å satse på helsenæringen. Vi vil at Høyre skal gå i front for å sørge for at helsenæringen blir fremtidens verdiskaper.

Ingen oppgitte interessekonflikter

Kronikk og debatt, Dagens Medisin 02/2017

Powered by Labrador CMS