– Hemmelighold må henlegges og glemmes

– Det er ikke nok med løse antakelser og økonomiske hypoteser, sier jusprofessor Mads Andenæs.

Publisert

Denne artikkelen er mer enn fem år gammel.

DM ARENA (Diakonhjemmet, Oslo): Torsdag kveld inviterte Dagens Medisin til debatt om hvorvidt legemiddelpriser i anbud bør være åpne eller konfidensielle. Kjetil M. Istad, administrerende direktør i Sykehusinnkjøp HF og Bente Hayes, innkjøpsdirektør for legemidler i samme foretak, innledet med å oppsummere høringsrunden og gjøre rede for deres standpunkt.

– Vi har brukt ganske mye juridisk kapasitet, men finner ikke at det er noe særskilt for legemidler som tilsier at prisene bør offentligjøres. Derfor unntas prisene fra offentlighet hvis leverandøren sier at det er forretningshemmeligheter, og vi mener det er hold i det, sier Istad.

Avviser juridisk grunnlag
– Begrunnelsen fra Sykehuskjøp er interessant for en jurist fordi den var veldig juridisk. Hovedargumentet er at vi må gjøre dette fordi loven sier det. Problemet er at det ikke er avklart om det er forretningshemmeligheter. Tvert imot blir dette avvist av Helsedirektoratet, påpeker Mads Andenæs, jusprofessor ved Universitetet i Oslo, som har engasjert seg i denne saken.

Han viser til at heller ikke EU/EØS-retten krever hemmelighold. Selv om høringsnotatet fra Sykehusinnkjøp ikke bygger på økonomiske argumenter, «blandes» dette inn, ifølge professoren.

– Det er mange vanskelige spørsmål, men logikken er såre enkel;  selger får høyest mulig pris under hemmelighold. Dersom praksisen skal endres fra unntaksvis hemmelighold til hemmelighold som generell praksis må man gi en begrunnelse som er etterprøvbar. Det er ikke nok å komme med økonomiske hypoteser og løse antagelser, sier Andenæs.

– Kan ikke gjennomføres
Han mener hemmelighold er på kollisjonskurs med pasient- og brukerrettighetsloven, samt at det vanskeliggjør helsepersonalets jobb.

Les også: Leger advarer mot hemmelighold

18 av 21 av høringsinstansene går imot hemmelige priser, slik Dagens Medisin tidligere har fortalt.

– De praktiske konsekvensene av dette viser at dette ikke kan gjennomføres. Etter denne høringsrunden håper jeg det ikke er tenkelig at man kan gå imot alle høringsinstansene og det som er jussen på området. Dette må henlegges, glemmes og forhåpentligvis blir det ingen nye runder, sier han.

– Ikke noe «muffens»
Veronica Barrabés, daglig leder for Novartis Norge, argumenterte for legemiddelindustriens syn. Hun innledet med å si at dette ikke er noe «muffens» eller forsøk på tåkelegging fra bransjens side.

– Det sies at med konfidensielle priser blir det dårligere rabatter. Vår oppfatning er helt motsatt, og det har med fleksibiliteten vår å gjøre. Årsaken til at dette er forretningshemmeligheter er ikke så komplisert; det er ikke smart å utlevere den eneste innsatsfaktoren du har, påpeker Barrabés.

Artikkelen fortsetter under bildet

VIL IKKE RØPE PRISER: Veronica Barrabés, daglig leder for Novartis Norge. Foto: Per Corneliussen

Hun understreker at det norske legemiddelmarkedet er lite i global sammenheng, og at dette må tas med i betraktning.

– Det gjør litt vondt som norsk å innse at man ikke er størst og best, og at det ikke hjelper om vi har vedens beste helsesystem. Vi må investere i innovasjon, og når norske rabatter får effekt i land med mange millioner innbyggere, må vi gjøre prioriteringer. Da kommer Norge til kort dessverre. Jeg håper ikke at dere tar det som en trussel, det er det ikke ment å være, sier Barrabés.

– Forretninger
Overfor Dagens Medisin utdyper hun at dersom norske rabatter «lekker» ut i verden vil  lederne på hovedkontoret kunne nekte Novartis Norge å delta i anbud i frykt for at andre land vil kreve samme rabatt. Konsekvensen blir da at de ikke tilbyr rabatt i Norge overhodet, og at pasientene dermed ikke får tilgang på legemiddelet.

– Vårt største ønske er å komme til det norske markedet med de innovasjonene vi har, og da trenger vi konfidensielle priser som gir oss større handlingsrom.

– Er det ikke uetisk å stå utenfor anbud i Norge, som gjør at færre får tilgang til medisinen?

– Det kan man godt si, men dette er forretninger, sier Barrabés.

I debatten påpekte Karita Bekkemellem, administrerende direktør i LMI, at Legemiddelinnkjøpssamarbeidet (LIS) sin praksis med åpne priser i over 20 år har vært lovstridig. Stortingsrepresentant Ketil Kjenseth (V) er tilhenger av åpenhet, og undret seg over hvorfor kravet om hemmelighold først kommer nå.

– Vi kan godt ta selvkritikk på at vi ikke har gjort noe tidligere, men vi gjør det faktisk nå og ser at vi har jussen på vår side. Dette handler om vårt rettsvern, sier Bekkemellem.

Helsedirektoratet vil betale prisen for åpenhet
Sissel Husøy, divisjonsdirektør i Helsedirektoratet, ønsker full åpenhet om disse prisene, også om det koster Norge noe mer.

– Åpenhet har en pris, og kanskje bør vi være villig til å ta den prisen. Vi ønsker ikke et samfunn der mange milliarder kroner går til formål vi ikke kjenner, og jeg er litt bekymret for mulighetene for korrupsjon, sier hun.

I panelet var det delte meninger om hvorvidt pasientene faktisk bryr seg om prisen på legemidlene. Tore Kvien, avdelingssjef ved Diakonhjemmet sykehus, sier pasienter både er interessert og engasjert i pris og at dette er noe de «selvfølgelig» må vite.

– Det kan virke som at kvalitet på pasientbehandlingen fremover er avhengig av innsyn i pris på legemidler. Jeg tror ikke vi opplever fakkeltog fra pasienter som vil vite pris, sier Bekkemellem.

Les flere saker om hemmelige legemiddelpriser

Powered by Labrador CMS