Kan etterlevelsen av internkontroll bli bedre?

Vi tror at helsesektoren står foran en tid med skjerpet fokus – der eiernes krav til etterlevelse vil øke i takt med pasientens skjerpede krav til gode helsetjenester.

Publisert

Denne artikkelen er mer enn fem år gammel.

Kronikk: Dagfinn Hallseth, helsesektorleder for PwC i Norge og i EMEA
Eystein J. Hauge, leder for den kliniske rådgivingen for PwC i Norge. Tidligere sjeflege i Volvat og Teres Medical Group

FORSKRIFT OM internkontroll i helse- og omsorgstjenesten ble ved årsskiftet erstattet av Forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten. Det gjenstår å se om etterlevelsen bedres.

Etter 14 år i tjeneste pensjoneres altså Forskrift om internkontroll i helse- og omsorgstjenesten. Nye lovkrav til systematisk arbeid for kvalitetsforbedring og pasientsikkerhet trådte i kraft 1. januar – slik at eksisterende forskrift ikke lenger er dekkende.

NEDSLÅENDE TILSYN. Det er imidlertid verd å merke seg at Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) i forarbeidene til den nye forskriften vektlegger den dårlige etterlevelsen («compliance») av eksisterende forskrift som en av hovedgrunnene til oppdateringen. En rekke nedslående tilsyn gjennomført av landets fylkesleger har gjort at HOD ønsker å stramme grepet. Eller?

Da den nye forskriften ble sendt på høring for et drøyt år siden, het den «Forskrift om styringssystem i helse- og omsorgstjenesten», men etter justeringer fra høringsrunden vedtok Stortinget i oktober «Forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten».

Selv om økt styring, eller økt «governance», kan være ett av motivene bak endringene, er det mer politisk korrekt å snakke om «god ledelse» og «kontinuerlig kvalitetsforbedring» når man er i helsesektoren.

FRAVÆR AV STRAFF. Mens aktørene i finansbransjen er vant til bøter i mangemillionersklassen ved manglende etterlevelse av lovverket, er det ingen tradisjon for straff etter tilsyn med helseinstitusjoner.

I helse- og omsorgstjenesten er kulturen mange steder preget av at fylkeslegenes påviste avvik ved institusjoner og avdelinger først og fremst ses på som veiledning til en forbedret praksis, hvor det største riset bak speilet for aktørene i realiteten er potensiell omtale av kritikkverdige forhold i mediene – med mindre det er snakk om strakstiltak for svært graverende forhold.

FOREBYGGING. Det er ikke nødvendigvis negativt med fravær av straff. Ansatte og ledere i helse- og omsorgstjenesten er gjennomgående samvittighetsfulle enkeltindivider som er opptatt av å yte kvalitativt gode tjenester til den enkelte pasient, men det er liten tvil om at større fokus på systematisk etterlevelse av lovkrav, eller internkontroll, kunne forebygge uønskede hendelser.

Slikt systematisk arbeid med etterlevelse av lovkrav, som inkluderer lovkrav om kvalitetsforbedring og pasientsikkerhet, er definitivt et ledelsesansvar. Således er det ikke ulogisk å flette inn ordet «ledelse» i forskriftsnavnet. Med dette blir helse- og omsorgstjenesten den eneste sektoren i Norge som har en egen ledelsesforskrift knyttet til seg.

ROM FOR FORBEDRING. Da kan det muligens sluttes at ledelse i helsesektoren er særdeles viktig, eller at det er rom for forbedring på feltet. Selv med HODs begrunnelse for en ny forskrift mener vi det første, selv om kulturen for god internkontroll kanskje ikke er like velutviklet i helsetjenesten som i enkelte andre bransjer.

Derfor er det både riktig og viktig at følgende fire forhold får et spesielt fokus i den nye forskriften: Systematisk arbeid med kvalitetsforbedring og pasient- og brukersikkerhet, risiko ved samhandling, avviksoversikt og faglig forsvarlighet.

IKKE I MÅL. Så vil de fleste som har arbeidet mye med internkontroll, uavhengig av bransje, dra kjensel på dette. Men i helsesektoren tror vi fortsatt det er en vei å gå – når det gjelder å ta ut de positive effektene av god internkontroll.

Vi tror at helsesektoren, med den nye forskriften, står foran en tid med skjerpet fokus på dette hvor eiernes (les: statens) krav til «compliance» vil øke i takt med pasientens skjerpede krav til gode helsetjenester.

Ingen oppgitte interessekonflikter

Kronikk og debatt, Dagens Medisin 01/2017

Powered by Labrador CMS