Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

HØYERE DØDELIGHET: Konsekvensene av underernæring er at pasientene blir sykere, blir lengre på sykehus og har høyere dødelighet. Illustrasjonsfoto: Thinkstock

HØYERE DØDELIGHET: Konsekvensene av underernæring er at pasientene blir sykere, blir lengre på sykehus og har høyere dødelighet. Illustrasjonsfoto: Thinkstock

– Det blir ikke gjort noe som monner

Ifølge en ny rapport er opptil nær 60 prosent av eldre pasienter på institusjoner underernærte. Leder av Ernæringsrådet mener mangelen på tiltak er en stor utfordring.

Annons:
FOREBYGGING: – Underernæring er en tilstand som er mye enklere å forebygge enn å behandle, sier Liv Elin Torheim, leder av Nasjonalt råd for ernæring. Foto: Sonja Balci/HiOA

Torsdag legger Nasjonalt råd for ernæring frem en ny rapport med forslag til en rekke tiltak for å bedre innsatsen mot underernæring i helsevesenet. Rapporten er utarbeidet på oppdrag fra Helsedirektoratet.

Nyere undersøkelser fra Helse Bergen viser at hver tredje pasient i sykehus er i ernæringsmessig risiko. Tilsvarende resultater fra Ahus viser at 45 prosent av pasienter over 70 år er i ernæringsmessig risiko. I en tidligere studie blant eldre pasienter på medisinsk avdeling ved OUS ble 57 prosent klassifisert som underernærte.

Konsekvensene av underernæring er at pasientene blir sykere, er lengre på sykehus og har høyere dødelighet.

Etterlyser handling
Leder av Nasjonalt råd for ernæring, Liv Elin Torheim, mener rapporten viser at det må et krafttak til.

– Det viktigste i rapporten er mangelen på tiltak – at det ikke blir gjort noe som monner. Det må være et system som sikrer at prosedyrer for best mulig ernæring blir gjennomført på best mulig måte overalt, og ikke blir avhengig av ildsjeler, sier Liv Elin Torheim til Dagens Medisin.

Hun er professor i samfunnsernæring ved Institutt for sykepleie og helsefremmende arbeid, Høgskolen i Oslo og Akershus.

Torheim mener det kreves et systematisk arbeid som omfatter alt fra det generelle mattilbudet til medisinsk ernæringsbehandling. Hun etterlyser handling.

– Underernæring er en tilstand som er mye enklere å forebygge enn å behandle Det må skje noe i praksis – det holder ikke bare med planer hvis de ikke blir gjennomført.

Forankring i alle ledd
I rapporten foreslås en overordnet nasjonal ernæringsstrategi for behandling, utdanning, opplæring og forskning. Dette er noen av de konkrete tiltakene som foreslås:

- Innføre ernæring som obligatorisk innsatsområde i pasientsikkerhetsprogrammet
- Innføre nasjonale kvalitetsindikatorer innen ernæring for å monitorere om praksisen i tråd med eksisterende retningslinjer, veiledere og lovverk
- Kartlegge hvorvidt pasientens opplæringsbehov er innfridd
- Definere minimumsbehov for kliniske ernæringsfysiologer i primær- og sekundærhelsetjenesten
- Styrke ernæringskompetansen hos helsepersonell

– Hva mener du er det viktigste?

– Det aller viktigste tiltaket er forankring i alle ledd, at det vises at dette blir satset på.

– Er det for få kliniske ernæringsfysiologer?

– Ja, vi trenger mange flere stillinger og særlig nå med samhandlingsreformen hvor det er lagt opp til at flere skal skrives ut fra sykehus raskere enn før, svarer Liv Elin Torheim.

 

 

Kommentarer

Kontrollspørsmål for kommentarer   3 + 6 =   (legg sammen tallene for å kommentere)
NB! Dårlig ytringsklima beskrives som et problem i deler av helsetjenesten, derfor har vi en åpning for anonyme kommentarer. Dagens Medisin oppfordrer imidlertid alle til å bruke fullt navn i kommentarfeltet, og kritisk vurdere om man har behov for å være anonym. Fullt navn og identifisering gjør debatten bedre – for alle! Ved å huke av boksen, godkjenner du publisering av kommentaren i artikkelen og Dagens Medisins regler for kommentarinnlegg.


  • Terapeut 22.01.2017 08.27.21

    Bra med fokus på underernæring blant eldre. Fra prat til handling er den største utfordringen! Hvordan skal oppgaven løses? Hvilke metoder skal iverksettes? Hvordan kvalitetssikre at tiltak vil fungere? Det synes å være en umulig oppgave da fastleger ikke kan avdekke om eldre er underernært. På institusjoner ser en det samme. Kunnskap om mat og hvordan dette henger sammen er en stor mangelvare. I min praksis som terapeut har jeg eldre som ikke får hjelp. Leger forstår ikke hva problemet er. De kan ikke eller vil ikke forstå at næringsopptaket er fraværende hos den enkelte. På en enkel måte avdekker jeg problemet. Etter kun kort tid kommer energien tilbake -næringsopptaket begynner å fungere igjen! På institusjoner serveres det variert mat av ymse kvalitet. Konsekvenser av det er et enormt forbruk av smertestillende! I tillegg er det ressurs-/kostnadskrevende for kommuner. Årsak: Manglende kunnskap om mat - kunnskapen om kroppens metabolisme er fraværende

  • pst 19.01.2017 18.29.54

    Ikke så overraskende. For mange i dette systemet har en holdning som at "dette er eldre mennesker og dette er en del av livet. Vi skal ikke mase og plage dem nødvendig". Altså,,,, for mange mener at den/de tjenester som i dag leveres på alders/sykehjem er gode/god nok, og så stagnerer det der. Dette gjelder tjenesteytende grupper fra topp til bunn i "eldresystemet". I første rekke så må det en holdningsendring til....

Nyheter fra startsiden

KVINNER FIKK FJERNET BRYST OG EGGSTOKKER

10 kvinner får rettshjelp etter feilaktige operasjoner

FIKK FEILAKTIG FJERNET BRYST OG EGGSTOKKER

Dansk ekspert gransker de 21 feilaktige OUS-operasjonene1

PÅSTANDER OM HEMMELIGHOLD OG FRYKTKULTUR

Helsepartiet ekskluderte 13 medlemmer17

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!