Nære pasientmøter, rask hjelp – og guide i en komplisert helsetjeneste

Fastlegeordningen har gitt større nærhet til legen, økt tilgjengelighet – og er en viktig guide for pasientene i en oversiktlig helsetjeneste. Disse verdiene må vi jobbe for å bevare og videreutvikle i en stadig mer komplisert sektor.

Publisert

Denne artikkelen er mer enn fem år gammel.

Kommentar: Tom Ole Øren, fastlege og leder i Allmennlegeforeningen

JEG HAR KJENT veldig mange av pasientene mine ved Nøtterøy legesenter fra tidlig på 2000-tallet. Noen flytter og noen faller fra, men de aller fleste er de samme. I det ene øyeblikket sitter jeg på gulvet med en femåring med ørebetennelse, i det neste sammen med en middelaldrende kvinne med en alvorlig kreftdiagnose. Jeg følger opp diabetes-sykdommen til en eldre mann, samtidig som han forteller meg om hvordan det var å vokse opp under krigen.

Jeg liker «å se folk i øya» – og å ha små og store samtaler med pasientene. Dette er noe av det aller fineste med jobben min.

ANSVARET. Fastlegeordningen fylte 15 år i fjor. Utgangspunktet for innføringen av fastlegeordningen var et ønske om bedre tilgjengelighet og kontinuitet for pasientene, og en reduksjon av «doktorshoppingen».

Fastlegen skal ha en koordinerende funksjon i den jungelen som helsetjenesten er. Ordningen har gitt oss kortere ventetider, og har gjennom flere år ligget på topp over tilfredshet ved offentlige tjenester.

Samtidig kan ting alltid gjøres enda bedre. Stadig flere oppgaver på fastlegenes bord, ansvar for sykere pasienter – og kranglete IKT-systemer – legger et økende press på ordningen.

SUKSESSNØKKELEN. Kontinuiteten – muligheten til å følges av den samme legen over tid – var ett av de viktigste målene med fastlegeordningen. Jeg tror det er nøkkelen til ordningens suksess. Å ha møtt en pasient gjennom influensasesonger, graviditet og tøffe perioder på jobben, har en helt uvurderlig verdi. Kjennskap til et menneske over tid gjør det lettere å oppfatte endringer i pasientens helsetilstand, og finne ut hva som er galt.

Men samtidig som vi i den videre utviklingen av fastlegeordningen må hegne om kontinuiteten, må vi også klare å levere effektive tjenester.

UTILSTREKKELIGHETEN. Selv har jeg jobbet som fastlege siden 1998. Med tiden har jeg i økende grad hørt kolleger snakke om at «bøtta er full» – stammespråk for at fastlegene har fått for mange oppgaver.

Da vi feiret 15-årsjubileet til fastlegeordningen i Tromsø i august, kom det frem mange kloke betraktinger om ordningen. Ett av innleggene som gjorde mest inntrykk på meg, var en ung fastlegekollega fra Alta som har jobbet noen få år som allmennlege. Hun mente at arbeidsmengden allerede var altfor stor, og fortalte at det var tungt hele tiden å gå med følelsen at hun ikke strakk til hverken på jobb eller hjemme.

Med stadig flere oppgaver må ikke kravet til effektivitet gå på bekostning av kvalitet og den gode pasientrelasjonen.

OPPGAVENE. Ekspedisjonssjef Petter Øgar i Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) stilte under samme arrangement et helt sentralt spørsmål: – Hvilke oppgaver vil vi at fastlegene skal løse i fremtiden?

I dag ser vi at krav til dokumentasjon og administrativt arbeid stjeler stadig mer tid. Det ferskeste eksempelet er de nye fraværsreglene på videregående skole, som tar opp fastlegenes øyeblikkelig hjelp-kapasitet – på bekostning av dem som trenger hjelpen mest. Myndigheten er nødt til å bli tydeligere på hva skal vi jobbe med i fremtidens primærhelsetjeneste.

Fastlegens viktigste oppgave er medisinsk utredning, oppfølging og behandling. Vi må holde fast ved å prioritere de sykeste pasientene først. I tillegg kan primærhelseteamene som nå planlegges, være med på å bedre tilbudet nettopp til dem som trenger det mest: Eldre, kronikere og de aller sykeste.

INVOLVERINGEN. Til slutt er fastlegenes koordinerende rolle en styrke vi må bevare. Pasientene trenger det overblikket fastlegen har, for å navigere i en stadig mer kompleks tjeneste. Plunder og heft med datasystemer den aller største utfordringen her. IKT-problemer står i veien for effektiv samhandling mellom kommunene og sykehusene, og innad i kommune, og er helt essensielle å løse. I tillegg mener vi at en større involvering av fastlegene i helseplanlegging i kommunene – og i samarbeidet med sykehusene – vil gi mer helhetlige pasientløp.

Fastlegeordningen har gitt større nærhet til legen, økt tilgjengelighet – og er en viktig guide for pasientene i en oversiktlig helsetjeneste. Dette er verdier vi må jobbe for å bevare og videreutvikle i en stadig mer komplisert sektor.

UTVIKLINGEN. Vi trenger en bred politisk debatt om hvordan vi skal sikre en fastlegeordning til pasientenes beste, og hvilke oppgaver vi skal prioritere?

Her har legene også selv et ansvar: Ved å melde seg på i debatten og formidle hverdagen på legekontorene ut til offentligheten.

For meg er jobben som fastlege den beste jeg kan tenke meg. Det håper jeg at den skal fortsette å være for kollegene mine og meg – først og fremst til det beste for pasientene.

Kronikk og debatt, Dagens Medisin 01/2017

Powered by Labrador CMS