Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

STRENG PRAKSIS: – Norge følger en strengt regelorientert praksis på dette området. Det som avgjør utfallet er om det finnes kompetanse i Norge eller ikke, og denne vurderingen gjøres vanligvis av fagmiljøet på forespørsel fra utenlandskontorene i de ulike helseregionene, sier generalsekretær Tove Hanche-Olsen i Norsk Pasientforening. Foto: Vidar Sandnes

STRENG PRAKSIS: – Norge følger en strengt regelorientert praksis på dette området. Det som avgjør utfallet er om det finnes kompetanse i Norge eller ikke, og denne vurderingen gjøres vanligvis av fagmiljøet på forespørsel fra utenlandskontorene i de ulike helseregionene, sier generalsekretær Tove Hanche-Olsen i Norsk Pasientforening. Foto: Vidar Sandnes

3 av 21 fikk medhold i klagenemnd

– Erfaringen vår er at det er svært vanskelig å snu disse sakene, sier generalsekretær Tove Hanche-Olsen i Norsk Pasientforening.

Annons:

Alle de fire regionale helseforetakene har et kontor for utenlandsbehandling. Ifølge årsrapportene fra klagenemnda innvilget førsteinstansene cirka 70 prosent av søknadene om behandling i utlandet i 2015 og året før.

Hvis en søknad avslås av disse førsteinstansene, kan pasienten klage inn vedtaket til Klagenemnda for behandling i utlandet.

Et fåtall omgjøres
I fjor behandlet Helseklage, som er sekretariat for klagenemnda for behandling i utlandet, 21 saker. Ved tre av dem ble vedtaket omgjort, det vil si at innklager fikk dekket kostnadene til medisinsk behandling i utlandet.

Mens det var 14 prosent av behandlede saker i fjor som ble omgjort, var det ingen av de henholdsvis 29 og 27 klagesakene i 2015 og 2014 som fikk medhold. De siste ti årene har i gjennomsnitt 5,2 prosent av klagesakene fått omgjort vedtaket.

Antallet omgjorte vedtak var null i fem av de ti årene, mens omgjøringsprosenten varierte fra 5 til 16 de andre årene. I 2015 ble to vedtak opphevet og sendt tilbake til førsteinstans for ny behandling.

Flest kreftsaker
De fleste av klagesakene i 2015, 9 av de 29, gjaldt kreftbehandling. Åtte saker gjaldt muskel-, skjelett- og bindevevssykdom, mens 5 klagesaker gjaldt nevrologiske sykdommer.

Helseklage har foreløpig ikke oversikt over sykdomskategorier for de 21 sakene som ble behandlet i fjor.

Kritisk til praksis
Generalsekretær Tove Hanche-Olsen i Norsk Pasientforening sier at de har hatt flere saker som omhandler avslag på utenlandsbehandling, og er på bakgrunn av disse sakene kritisk til Norges praksis på dette området.

– Norge følger en strengt regelorientert praksis på dette området. Det som avgjør utfallet er om det finnes kompetanse i Norge eller ikke, og denne vurderingen gjøres vanligvis av fagmiljøet på forespørsel fra utenlandskontorene i de ulike helseregionene. Ofte er dette det samme fagmiljøet som pasienten har vært vurdert av, og noen ganger fått behandling hos tidligere og med ikke tilfredstillende resultat, sier Tove Hanche-Olsen til Dagens Medisin.

Sjeldne diagnoser
Hun opplyser at Norsk Pasientforening sine saker i hovedsak har handlet om sjeldne diagnoser og tilstander.

– Ved slike saker er Norge et lite land med begrenset klinisk tilfang og dermed liten erfaring, men hvor fagmiljøet likevel fastholder at de har god nok kompetanse. Erfaringen vår er at det er svært vanskelig å snu disse sakene, og at vurderingen i førsteinstans som regel blir gjeldende for vedtaket i klagenemnda. Vi etterlever dermed ikke det vi mener vi egentlig har forpliktet oss til, nemlig å benytte utenlandsekspertise ved denne type problemstillinger, sier Hanche-Olsen.

Tilbakeviser kritikk
Avdelingsdirektør Øyvind Bernatek i Helseklage tilbakeviser kritikken fra Hanche-Olsen.

– Jeg kjenner meg ikke igjen i beskrivelsen som er gitt. Klagenemnda oppnevnes av Helse- og omsorgsdepartementet og ledes av en tingrettsdommer. Nemnda har for øvrig tre medlemmer som har medisinsk spisskompetanse og ett legmedlem. Jeg har full tillit til at nemndmedlemmene gjør sitt ytterste for å gi hver enkelt klage en grundig vurdering, og at nemnda kommer til rett resultat. De få gangene avslag har blitt prøvd for retten de senere år har staten blitt frifunnet, slik at nemndas vedtak har blitt stående, sier Bernatek.

Han legger til at han selv er tilstede under nemndas behandling.
– Jeg ser hvor inngående mange av sakene drøftes. Er nemnda i tvil, innhentes fra tid til annen sakkyndige uttalelser fra utlandet. Omgjøringsprosenten varierer fra år til år. At en omgjøringsprosent er lav, er normalt sett en indikasjon på at førsteinstans er relativt liberal i sin praktisering av regelverket, mens en høy omgjøringsprosent normalt vil si det motsatte, mener Bernatek.

Kommentarer

Kontrollspørsmål for kommentarer   4 + 7 =   (legg sammen tallene for å kommentere)
NB! Dårlig ytringsklima beskrives som et problem i deler av helsetjenesten, derfor har vi en åpning for anonyme kommentarer. Dagens Medisin oppfordrer imidlertid alle til å bruke fullt navn i kommentarfeltet, og kritisk vurdere om man har behov for å være anonym. Fullt navn og identifisering gjør debatten bedre – for alle! Ved å huke av boksen, godkjenner du publisering av kommentaren i artikkelen og Dagens Medisins regler for kommentarinnlegg.


  • Den Gode Borger 22.02.2017 23.33.43

    Det ironiske er at Olsen på sin side kjører over de av oss som i møte med Norsk Pasientforening (f0røvrig en organisasjon som burde fjernes da den består av administratorer og mennesker som ønsker, men ikke får jobb i helsevesenet - Altså en forlengelse i negativ forstand) opplever å bli møtt på et ufint vis og gir tilbakemelding om dette. Helt greit å bruke fine ord og å vurdere saker som dette hvor en kommer på trygg, men i hverdagen og i møte med de svakeste, når det virkelig teller - ser en hva realiteten er. Total nekt til å ta noe til etterretning, hersketeknikker og ansvarsfraskrivelse. Altså en ekte politiker uten medmenneskelighet. Vårt helsevesen er pill råttent på grasrotnivå, mye takket være mennesker som Olsen

  • lege 16.01.2017 15.35.17

    Det var et lite ydmykt svar med liten vilje til å se seg selv og nemda utenfra- fra direktøren i Klagenemda. Generelt er det uheldig når mennesker i posisjoner ikke er villige til å se at ikke alt nødvendigvis alltid går rett for seg. At det er få som får omgjort klager, betyr ikke nødvendigvis at det er liberal praksis i første instans, men kan bety at "systemet", dvs. også klageinstansene og rettsinstansene kan ha en uheldig praksis hvor det store, sterke systemet "alltid" vinner over den lille og syke borger. Det er jo en voldsom maktforskjell og ubalanse. Det er noe av det samme pasienter erfarer når de klager inn helsepersonell til Fylkesmannen- at de ikke har en sjanse overfor mektig helsepersonell, Fylkesmann som kan fremstå som om saksebehandlerne er forutinntatte overfor enkelte problemstillinger, f.eks. at pasienten er problemet ved krenkelser og traumatisk oppførsel i helsevesenet osv. Her kan de foregå skjønnesmessige vurderinger som er preget av for tette bånd.

Nyheter fra startsiden

UNGE SOM ER UFRIVILLIG PÅ SYKEHJEM

LHL Hjerneslag ber politikerne rydde opp1

DOKTORGRADSKANDIDATER MEDISIN OG HELSEFAG

1 av 6 presset til å ta med forfattere på artikler

Kommende DM Arena-møter

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!