3 av 21 fikk medhold i klagenemnd

Alle de fire regionale helseforetakene har et kontor for utenlandsbehandling. Ifølge årsrapportene fra klagenemnda innvilget førsteinstansene cirka 70 prosent av søknadene om behandling i utlandet i 2015 og året før.

Hvis en søknad avslås av disse førsteinstansene, kan pasienten klage inn vedtaket til Klagenemnda for behandling i utlandet.

Et fåtall omgjøres
I fjor behandlet Helseklage, som er sekretariat for klagenemnda for behandling i utlandet, 21 saker. Ved tre av dem ble vedtaket omgjort, det vil si at innklager fikk dekket kostnadene til medisinsk behandling i utlandet.

Mens det var 14 prosent av behandlede saker i fjor som ble omgjort, var det ingen av de henholdsvis 29 og 27 klagesakene i 2015 og 2014 som fikk medhold. De siste ti årene har i gjennomsnitt 5,2 prosent av klagesakene fått omgjort vedtaket.

Antallet omgjorte vedtak var null i fem av de ti årene, mens omgjøringsprosenten varierte fra 5 til 16 de andre årene. I 2015 ble to vedtak opphevet og sendt tilbake til førsteinstans for ny behandling.

Flest kreftsaker
De fleste av klagesakene i 2015, 9 av de 29, gjaldt kreftbehandling. Åtte saker gjaldt muskel-, skjelett- og bindevevssykdom, mens 5 klagesaker gjaldt nevrologiske sykdommer.

Helseklage har foreløpig ikke oversikt over sykdomskategorier for de 21 sakene som ble behandlet i fjor.

Kritisk til praksis
Generalsekretær Tove Hanche-Olsen i Norsk Pasientforening sier at de har hatt flere saker som omhandler avslag på utenlandsbehandling, og er på bakgrunn av disse sakene kritisk til Norges praksis på dette området.

– Norge følger en strengt regelorientert praksis på dette området. Det som avgjør utfallet er om det finnes kompetanse i Norge eller ikke, og denne vurderingen gjøres vanligvis av fagmiljøet på forespørsel fra utenlandskontorene i de ulike helseregionene. Ofte er dette det samme fagmiljøet som pasienten har vært vurdert av, og noen ganger fått behandling hos tidligere og med ikke tilfredstillende resultat, sier Tove Hanche-Olsen til Dagens Medisin.

Sjeldne diagnoser
Hun opplyser at Norsk Pasientforening sine saker i hovedsak har handlet om sjeldne diagnoser og tilstander.

– Ved slike saker er Norge et lite land med begrenset klinisk tilfang og dermed liten erfaring, men hvor fagmiljøet likevel fastholder at de har god nok kompetanse. Erfaringen vår er at det er svært vanskelig å snu disse sakene, og at vurderingen i førsteinstans som regel blir gjeldende for vedtaket i klagenemnda. Vi etterlever dermed ikke det vi mener vi egentlig har forpliktet oss til, nemlig å benytte utenlandsekspertise ved denne type problemstillinger, sier Hanche-Olsen.

Tilbakeviser kritikk
Avdelingsdirektør Øyvind Bernatek i Helseklage tilbakeviser kritikken fra Hanche-Olsen.

– Jeg kjenner meg ikke igjen i beskrivelsen som er gitt. Klagenemnda oppnevnes av Helse- og omsorgsdepartementet og ledes av en tingrettsdommer. Nemnda har for øvrig tre medlemmer som har medisinsk spisskompetanse og ett legmedlem. Jeg har full tillit til at nemndmedlemmene gjør sitt ytterste for å gi hver enkelt klage en grundig vurdering, og at nemnda kommer til rett resultat. De få gangene avslag har blitt prøvd for retten de senere år har staten blitt frifunnet, slik at nemndas vedtak har blitt stående, sier Bernatek.

Han legger til at han selv er tilstede under nemndas behandling.
– Jeg ser hvor inngående mange av sakene drøftes. Er nemnda i tvil, innhentes fra tid til annen sakkyndige uttalelser fra utlandet. Omgjøringsprosenten varierer fra år til år. At en omgjøringsprosent er lav, er normalt sett en indikasjon på at førsteinstans er relativt liberal i sin praktisering av regelverket, mens en høy omgjøringsprosent normalt vil si det motsatte, mener Bernatek.