Var døden nær – nå representerer han alle norske medisinstudenter

Eivind Valestrand var alvorlig syk i fem år. For den nye lederen av Norsk medisinstudentforening har det resultert i et sterkt engasjement for pasientkommunikasjon, men også arbeidsvilkårene i norsk helsevesen. 

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er mer enn fem år gammel.

– For meg er ikke pasientens helsevesen fritt behandlingsvalg. Det er fint nok det, men det er mer et politisk begrep enn noe annet. Pasientens helsevesen skapes i møtet mellom pasienten og helsevesenet. Da må vi legge rammene til rette for at de møtene kan bli gode, og der feiler vi litt nå. Vi har en tillitskrise, en arbeidsgiver som vil drive rovdrift på helsepersonell og mange er utrygge i midlertidige stillinger, sier Eivind Valestrand bestemt.

Den nye lederen av Norsk medisinstudentforening (Nmf) møter Dagens Medisin dagen etter at han flyttet fra Bergen til Oslo. Han mener det er viktig å være til stede «der det skjer», nå som han skal lede foreningen som representerer alle norske medisinstudenter. Studiene settes på vent et år, fra nå av får det nye vervet hovedfokus.

Etablert kurs i pasientkontakt
For de som kjenner Eivind Valestrand fra før kommer det nok ikke som en overraskelse at han er opptatt av pasientkommunikasjon.
27-åringen fra Bergen har vært med på å etablere et kurs i pasientkontakt for medisinstudenter ved Universitetet i Bergen (UiB) sammen med professor ved institutt for global helse og samfunnsmedisin, Edvin Schei. I kurset drar førsteårsstudenter hjem til pasienter og snakker med dem om sykdommen deres.

– Litt av tanken bak var at hvis vi lar studenter møte pasienter før de kan alt mulig om utredning og medisiner, så kan de i større grad lære seg hvordan det er å ha en sykdom. Ofte kan pasientene veldig mye om sykdommene sine, og det kan være greit å huske hvis man for eksempel er fastlege. Det blir spennende å se hva slags effekter kurset får på sikt. 

Kastet opp alt
Valestrand har vært veileder på kurset to ganger, og i fjor deltok han som pasient for første gang. Det var nemlig ingen selvfølge at Nmf-lederen skulle ende opp der han er i dag.
Da han var 13 år ble han rammet av en alvorlig sykdom, som gjorde at han kastet opp all maten han spiste. Magesekken fungerte ikke som den skulle, etter hvert fikk han diagnosen idiopatisk gastroparese. Sykdomsperioden varte i fem år, og tok fra ham de viktige tenårene. Legene har aldri funnet ut hvorfor akkurat Eivind ble rammet.

– I snitt kastet jeg opp 40 ganger hver dag, på det meste 100 ganger om dagen. Da får du ikke gjort så mye annet enn å kaste opp. Sånn var det i fem år. Jeg levde på sondemat via tarmene, men måtte likevel tygge mat og spytte den ut for å holde i gang kjevemuskulaturen og tennene. Til slutt, etter mange utprøvde behandlinger der legene blant annet opererte inn en pacemaker i magen min, fjernet de hele magesekken.

Eivind Valestrand (født 1989)

Studerer medisin ved Universitetet i BergenLeder av Norsk medisinstudentforening fra 1. januar 2017.Prosjektmedarbeider 50 prosent ved Nasjonalt kompetansetjeneste for gastroenterologisk ultrasonografi og Nasjonalt kompetansetjeneste for funksjonelle mage-tarmsykdommer.Har tidligere hatt en rekke lederverv, blant annet:Nestleder i Norsk medisinstudentforening (2015)Leder, Medisinsk-odontologisk Studentutvalg, UiB (2013-2015)Leder, Medisinsk Fagutvalg, UiB (2013-2014)Leder, Eureka! - forskerlinjestudentenes fagutvalg, UiB (2012)

For Eivind ble sykdommen avgjørende for at han valgte å studere medisin. Han ville forstå hva som hadde skjedd med ham selv. Hadde behov for mer kunnskap, en større forståelse av hva som ikke fungerte i egen kropp. Forstår han det nå?

– Jeg føler jeg skjønner mye mer nå. Mage-tarm er utrolig komplekst, og det er vanskelig å forstå alt. Men nå syns jeg jeg har forstått det på et så godt nivå som jeg har behov for. Jeg har innfunnet meg med at jeg vet nok. Jeg har også forsonet meg med at ingen vet hvorfor jeg fikk den sykdommen.

Mål om doktorgrad
I dag forsker Eivind Valestrand ved siden av studiene på avdelingen der han selv var pasient. Veilederen hans, Trygve Hausken, er også hans tidligere lege.

– Det er jo ikke alle som har et så nært forhold til veilederen sin. Jeg forsker på kommunikasjonen mellom hjernen og tarmen. Målet er å ta en doktorgrad.

Selv om han fortsatt syns det kan være vanskelig å tenke på at han mistet ungdomstiden, har sykdommen likevel gitt Eivind Valestrand uvurderlige erfaringer som pasient. Det som har gjort ham engasjert i dag handler mye om hans egne pasienterfaringer, forteller han. Han vet hvor viktig et godt helsevesen er.

– Vi trenger et helsevesen som er godt å jobbe i sånn at vi kan ta godt vare på pasientene. Jeg har møtt norsk helsevesen på sitt beste og på sitt verste. Det beste er når du møter enkeltpersoner som setter seg ned med deg og ser deg i øynene og lurer på hvordan du har det. De som tør å ta en vanskelig samtale. Det verste er de som bli veldig teknisk fokuserte, der det kun handler om hvilke medisiner eller symptomer du har, men glemmer å se at du har følelser.

Faste stillinger viktig
Likevel fremholder han at det i slike tilfeller er systemet det er noe feil med, ikke enkeltpersonene som jobber i det.

– De er jo produkter av systemet. Hvis det er et ekstremt høyt kjør på avdelingen, så har du jo ikke tid til å høre på hvordan pasienten har det. Jeg tror egentlig ikke noen ønsker seg et sånt type helsevesen. Det betyr at vi er nødt til å satse på helsevesenet på en annen måte enn vi gjør i dag.

Nettopp forholdene i arbeidslivet rekker Eivind Valestrand frem når han blir spurt om hva som blir det viktigste for ham som leder av Nmf.

– Vi studenter skal jo ut i det arbeidslivet. Et godt helsevesen å jobbe i, flere faste stillinger og flere studie- og turnusplasser for leger er viktige saker. I Norge er vi også avhengige av å styrke primærhelsetjenesten. Da trenger vi mer praksis på den arenaen i studietiden, for å sikre rekrutteringen.

– Hvor mye reell makt har egentlig studenter?

– Vi har makt hvis vi står opp og bruker den. Jeg er opptatt av den muligheten vi har til å påvirke. Kanskje betyr det å presse oss litt inn noen steder. Derfor er det viktig at vi står samlet, tidligere erfaringer har vist at da får vi gjennomslag.

Powered by Labrador CMS