Private forsikringer skaper ulikheter – og bør skattlegges

En halv million nordmenn har privat helseforsikring. For 15 år siden hadde nesten ingen slik forsikring. Utviklingen er problematisk: Private forsikringer kan skape mer ulikhet i tilgangen til gode helsetjenester. Vi bør derfor skattlegge private helseforsikringer.

Publisert

Denne artikkelen er mer enn fem år gammel.

Kronikk: Sigrid Hagerup Melhuus, rådgiver i Tankesmien Agenda

I ET NYTT notat om helsepolitikk foreslår Tankesmien Agenda blant annet å styrke fastlegene for å sikre valgfrihet og medbestemmelse for alle pasienter. Vi argumenterer også for flere tiltak som kan gi mindre byråkrati og mer effektiv ressursbruk i den offentlige helsetjenesten. I tillegg foreslår vi å skattlegge private helseforsikringer mer enn i dag.

Notatet har fått stor oppmerksomhet, fordi det peker på en rekke ubesvarte utfordringer i dagens helsevesen.

PRIVATE AKTØRER. Det er positivt at det finnes private helseaktører. Men dette må skje på en måte som ikke undergraver den offentlige helsetjenesten, eller tilgangen til like gode helsetjenester for alle. Veksten i private helseforsikringer er en utfordring.

Rundt 90 prosent av Norges befolkning sier de er fornøyd med dagens offentlige helsevesen, og det er bred politisk enighet om at hele befolkningen skal ha lik tilgang til helsetjenester.

Samtidig øker den økonomiske ulikheten i Norge. Det er store forskjeller i helsen til nordmenn, avhengig av inntekt og utdanning, og forskjellene har økt de siste tiårene. I dag kan en mann med god utdanning forvente å leve rundt seks år lengre enn en som har bare har grunnskole. På 1960-tallet var forskjellen på to år.

UT OG INN AV KØENE. Dette betyr at det er viktigere enn noen gang at helsetjenesten vår bidrar til å redusere forskjeller i helse, fremfor å vedlikeholde eller øke dem. Lik tilgang til gode helsetjenester er en av forutsetningene for mindre ulikhet i helse.

Private helseforsikringer kan skape mer ulikhet i tilgangen til gode helsetjenester på flere måter. De som har forsikring, kan hoppe forbi andre i køen i det offentlige. De får vurdering av privat spesialist, som er betalt av forsikringen. Men så kan de komme tilbake i køen til de offentlige sykehusene når de har behov for videre behandling, foran andre.

De kommer altså fortere til ved de offentlige sykehusene enn de som ikke har forsikring, selv om de ble syke samtidig.

TILBUDET SVEKKES? Forsikringene kan også føre til at tilbudet i den felles offentlige tjenesten blir dårligere. Det er ikke overflod av helsepersonell i Norge. Hvis mange begynner i det private, kan det gå ut over kvaliteten i det offentlige.

Private kan prioritere de «lønnsomme» pasientene – og behandlinger som strengt tatt ikke er nødvendige. Det blir forsikringen som avgjør, ikke behovet og hvem som trenger det mest. Dette er stikk i strid med hvordan vi som samfunn er enige om at vi skal prioritere helsetjenester.

Helseforsikringer kan også svekke oppslutningen om vår felles skattefinansierte helsetjeneste. Hvis mange nok nordmenn har privat helseforsikring, og får behandlingen ved private sykehus; hvorfor skal de da ønske å bidra til en felles, offentlig helsetjeneste?

REDSEL OG FORDOMMER. Rundt 90 prosent av dagens helseforsikringer er betalt av arbeidergiver, blant annet fordi de vil spare penger på sykefravær. Men forskning viser at bedrifter med helseforsikringer ikke har lavere sykefravær enn andre bedrifter. Og veksten i private helseforsikringer er kommet i en tid hvor ventetidene i den offentlige helsetjenesten er gått ned.

Trolig er folks fordommer og redsel, snarere enn de faktiske forholdene i helsevesenet, en viktig forklaring på veksten. Mange har en oppfatning om at ventetidene er lange og at pasientene ikke får behandlingen de trenger. Den historien er det mange som ønsker å fortelle. Blant dem er naturlig nok forsikringsselskapene.

Vi vet lite om de faktiske effektene av private helseforsikringer i dag. Her trenger vi mer kunnskap. Kanskje er dagens omfang til å leve med, mens et større omfang vil være problematisk. Da er det uansett hensiktsmessig med tiltak for å begrense ytterligere vekst.

JA TIL SKATTLEGGING. I dag skattes helseforsikringer betalt av arbeidsgiver på lik linje med andre fordeler vi får fra arbeidsgiver, som internett og telefon. Tidligere hadde vi skattelette for helseforsikringer i Norge, og flere på høyresiden ønsker å gjeninnføre dette.

Vi er enige i at skattesystemet er et hensiktsmessig redskap, men det må brukes for å nå de målene vi ønsker. Både dagens ordning, og skattelette, fremmer bruk av privat helseforsikring. Men det er ingen store fordeler med private helseforsikringer som rettferdiggjør en slik tilrettelegging, tvert imot kan slike forsikringer skape store problemer.

Private helseforsikringer kan svekke oppslutningen om den felles offentlige helsetjenesten. Vi bruker allerede skatt som virkemiddel for å påvirke atferd som gir negative konsekvenser for samfunnet. Tilsvarende bør vi skattlegge private helseforsikringer.

Ingen oppgitte interessekonflikter

Kronikk og debatt, Dagens Medisin 01/2017

Powered by Labrador CMS