Solberg måtte svare om ventelister

Statsminister Erna Solberg ble spurt om åpenhet om sykehusenes ventelister i Stortinget onsdag.

Publisert

Denne artikkelen er mer enn fem år gammel.

Helsepolitisk talsperson for Ap, Torgeir Micaelsen, ba i spørretimen onsdag Erna Solberg svare på om hun er med på forslaget om større åpenhet om ventelister og hvordan henvisninger håndteres i norske sykehus.

Helseminister Bent Høie (H) uttalte tirsdag i sin sykehustale at ventetidene er på et «historisk lavt nivå»:
– Det ble nylig opplyst fra regjeringen at ventelistene fortsetter å falle, det er grunnleggende positivt og viser at sykehusene greier å fjerne unødvendig venting, noe som har vært et langsiktig arbeid flere år tilbake, sa Micaelsen.

– Men samtidig har det siste året vist at måling av ventetider er sammensatt og komplisert. Dagens Medisin dokumenterte i fjor at det er skjedd en dramatisk endring i hvordan sykehusene vurderer pasienter som er henvist til sykehuset, sa Micaelsen og viste til Dagens Medisins saker om de skjulte køene i sykehusene, som ikke fremkommer i den offentlige statistikken.

– Troverdighet
– Dette underbygges av forskere, pasient- og brukerombud og andre, som påpeker at den offisielle statistikken som regjeringen bruker kun viser en del av virkeligheten. Nye tall viser at 160.00 pasienter - hold deg fast – har fått passert tentativ frist. Til nå har ikke dette syntes på noen offisiell statistikk. Tiden det tar til pasientene får behandling og operasjon, er ofte dobbelt så lang som den offisielle statistikken viser. God kommunikasjon og troverdighet i det man lover fra sykehuset er viktig, og Ap har derfor foreslått en åpenhetsreform, sa han.
Les mer: 160.000 forsinkede pasientavtaler ved sykehusene

– Til nå har statsministeren og helseministeren vært opptatt av å fortelle om egen fortreffelighet, støtter statsministeren en reform om åpenhet og ventelister?, spurte Micaelsen.

Åpner for åpenhet
– Denne regjeringen har vært for åpenhet fra vi kom inn i regjeringskontorene. Vi har ingen problemer med dette. Vi vil ha åpenhet om kvalitetsindikatorer, sa Solberg, som la til at hun åpner for konsensus om å få «tall på bordet».

– Det er også bra at Ap nå kan innrømme at helsekøene går ned, sa Solberg, som videre viste til pakkeforløpene for kreft og understreket viktigheten av sammenhengende behandling.  

Micaelsen repliserte at det «ikke er nytt at Ap skryter av våre flotte fagfolk og hvor bra den offentlige helsetjenesten er. Det som er nytt er at også Høyre er begynt å snakke så varmt om den offentlige helsetjenesten» .

– I opposisjon var statsministeren frontfigur i ensidig kritikk og fremming av egne privatiseringsløsninger som svarene på de ulike tingene som ikke fungerer i norsk helsetjeneste. Når det gjelder spørsmålet om åpenhet så tok vi til orde for dette i juli i fjor. Regjeringen har dratt beina etter seg, og blitt presset fra skanse til skanse, og sier nå at de er åpne og ikke har noen prinsipielle innvendinger mot å bidra til større åpenhet om hva som faktisk foregår i sykehusene, svarte Micaelsen, og videre:

– Ja, tiden til det første møtet med sykehuset går ned – det viser de offisielle tallene. Men problemet er at mange mener at tiden det faktisk tar til du får behandling, er et annet tall, som regjeringen ikke har vært like opptatt av å vise fram. Og jeg er opptatt av at statsministeren viser litt mer edruelighet og flere forbehold, i sin egen historiefortelling om egne resultater, sa han.

– Kjernen er det offentlige helsevesenet
Men statsministeren viste til flere tiltak som hennes eget parti fremmet i opposisjon:

– Dette med edruelighet; Da må du se på hva du sa i begynnelsen av innlegget, om at vi bare hadde forslag om privatisering – vi hadde forslag om tiltak på kreft, om kvalitetsregistre og om systemer for forbedring da vi satt i opposisjon. Tvert imot har jeg alltid vært opptatt av kjernen i den norske helsevesenet, er det offentlige helsevesenet.

Vridningseffekter
Stortingsrepresentant Tove Karoline Knutsen (Ap) viste til at daværende helseminister Jonas Gahr Støre (Ap) i 2013 forslo å endre tiden for vurderinger av henvisninger fra 30 til 10 dager.

– Det var bred enighet om at dette var viktig for å få ned ventetidene. Tiden fra henvisning er sendt til første konsultasjon er gått ned gått ned, jevnt og trutt, fra 2010.

– Men vi vet at slike grep også kan ha uønskede vridningseffekter. Derfor la man i forslaget veldig stor vekt på å følge opp dette. Ser statsministeren at hun og helseministeren kan ha bidratt til denne uønskede vridninger med sine nokså glansede fortellinger, når flere forskere nå forteller om lange interne køer i sykehusene, og 160.000 forsinkede pasientavtaler?, spurte Knutsen.

«Ingenting tyder på økte interne lister»
– Det er ikke slik at dette har falt jevnt og trutt, det har falt radikalt etter regjeringsskiftet. Vi bruker flere styringsmekanismer, en av dem er å gjeninnføre Den gyldne regel som gjør at de svakeste innen rus og psykiatri blir sett bedre, og prioritert bedre. Dette, sammen med kjøp av flere tjenester fra statens side, fører til kortere ventetider, særlig innen spesialisert rusbehandling, sa Solberg.

Nylig vedgikk imidlertid helseminister Bent Høie at Den gylne regel fortsatt ikke er innfridd for psykisk helsevern.  

 – Vi ønsker også se på utviklingen internt i sykehusene, men det er ingenting som indikerer at de har økt – det har vært ventelister internt, men det vi nå ser på er om de har økt, det er ingenting som sier at de interne listene har økt, svarte Solberg, som også tidligere har måttet svare om ventelister, i Stortinget.

Powered by Labrador CMS