Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

For fjerde gang

Bent Høie brukte igjen få ord om dem som jobber i helsetjenesten.

Annons:

HELSEMINISTER Bent Høie (H) holdt tirsdag sin fjerde sykehustale. I januar 2014, under den første talen, ble visjonen om «pasientens helsetjeneste» presentert. I 2015 var den nasjonale helse- og sykehusplanen den store nyheten, i tillegg til Høies scenarioer for akuttkirurgien ved de mindre sykehusene.

Ved talen i 2016 sto «gjennomføring» i fokus – året etter at regjeringen hadde levert fem stortingsmeldinger (folkehelse, primærhelse, legemidler, sykehusplan og kvalitet og pasientsikkerhet), en opptrappingsplan (rus) og en handlingsplan (HelseOmsorg21).

DET har, år for år, kommet færre nyheter i Bent Høies sykehustaler. Det er ikke veldig overraskende at de nye tiltakene blir færre, all den tid vi nærmer oss slutten av regjeringens fireårsperiode. Høie har åpenbart rett i at få og konkrete mål er bra for sykehusene, som for all virksomhet, og at det tar tid å endre så store virksomheter som det den norske spesialisthelsetjenesten er.

De tre hovedmålene ved fjorårets sykehustale – reduksjon av unødvendig venting og variasjon i kapasitetsutnyttelsen, prioritering av psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling samt bedre kvalitet og pasientsikkerhet – sto fast under den fjerde sykehustalen.

SKAL man trekke frem ett hovedpunkt ved årets tale, var det vektleggingen av tvang i psykiatrien. Helseministeren viste til VGs avsløringer om tvangsbruken i psykisk helsevern og til Stavanger Aftenblads artikler om tenåringsjenta Ida, som opplevde overdreven og feil bruk av tvang over flere år.

Høie ga honnør til de to journalistiske arbeidene, som vi kan skrive under på. Begge mediene har levert dagsordensettende helsejournalistiske prosjekter som det gjør vondt å forholde seg til, men som har bidratt til debatt og refleksjon – og forhåpentligvis også vil skape endring av både adferd og holdninger.

HØIE brukte igjen mest tid på pasientene og de pårørende. Han startet talen med å takke ansatte og ledere i sykehusene for innsatsen de legger ned, og han avla Legeforeningen en lynkjapp visitt for felles innsats for at den nye spesialiststrukturen har kommet på plass. Men helseministeren brukte igjen få ord om dem som jobber i helsetjenesten.

Denne avisen har vært – og er – en sterk støttespiller av regjeringens prosjekt «pasientens helsetjeneste». Vi har gjentatte ganger rost Høies arbeid med å løfte denne visjonen fra en ganske hul floskel om «pasienten i sentrum», til å bli helt konkret politikk hvor pasienter og pårørende er aktive deltakere i egen behandling. For å skape kraft og retning bak dette arbeidet, har det vært nødvendig at helseministeren har vært tydelig på hvor han vil.

EN tale gir rikelig anledning til å snakke fritt og uavbrutt om ens hjertesaker. Tillitskrisen mellom ledere og ansatte i norsk spesialisthelsetjeneste – som i fjor førte til tidenes lengste legestreik ved sykehusene – burde i 2017 stå høyt oppe på en sittende helseministers dagsorden.

I løpet av sykehustalen, som varte i nesten én time, viet Høie lite tid til temaene som tusenvis av ansatte snakker om daglig på sine arbeidsplasser. Helseministeren viste dog til at «det pågår en debatt om ytringsfrihet og pasientsikkerhetskultur – og om opplevelsen av manglende åpenhet i sykehusene», men alt Høie ville si om saken, var at han var «trygg på at» lederne i helseregionene «følger opp de målene jeg har satt i dag på en god måte».

Dette er nok en dårlig forsikring for de ansatte ved norske sykehus. Man kan lure på om ikke helsestatsråden hadde vært tjent med å vie denne typen problemstillinger mer tid og plass – om ikke annet for å få en viss drahjelp for å komme videre med «pasientens helsetjeneste».

Kommentarer

Kontrollspørsmål for kommentarer   5 + 4 =   (legg sammen tallene for å kommentere)
NB! Dårlig ytringsklima beskrives som et problem i deler av helsetjenesten, derfor har vi en åpning for anonyme kommentarer. Dagens Medisin oppfordrer imidlertid alle til å bruke fullt navn i kommentarfeltet, og kritisk vurdere om man har behov for å være anonym. Fullt navn og identifisering gjør debatten bedre – for alle! Ved å huke av boksen, godkjenner du publisering av kommentaren i artikkelen og Dagens Medisins regler for kommentarinnlegg.


  • Enig 11.01.2017 11:17:51

    Hør hør! Bra leder!

  • Jakob H 11.01.2017 01:12:44

    Han roser media for å avdekke alvorlige avvik, men de mange ansatte som tar belastningen ved å si i fra blir ikke nevnt. Dette er kjernen i tillitskrisen: ledere beskriver situasjonen der helsepersonell arbeider som noe annet enn det helsepersonell kjenner seg igjen i. Når helsepersonell sier i fra om ulovlig bruk av tvang, lang ventetid og uforsvarlighet, blir det skuffet under teppet.

  • lege 10.01.2017 17:48:58

    Høie sier det han får beskjed om av byråkratene i HOD og direktørveldet. At helsepersonelle ikke lenger har tillit til vår helseledelse passer ikke i deres virkelighetsbeskrivelse. Ingen overraskelse at Høie ikke får lov å snakke om det.

  • Nettopp 10.01.2017 17:05:08

    Kvalmt at ministeren roser avisene for avsløringene. Hva er det med rapporteringsveiene som gjør at han og hans medarbeidere ikke har fanget opp dette! Hvor mange årsverk går med blant informasjonsarbeidere, spindoktre og konsulenter for å skjule sannheten om norsk helsevesen og å motarbeide undersøkende journalistikk på området?

Nyheter fra startsiden

21 KVINNER FIKK FJERNET BRYST OG EGGSTOKKER

Leger og genetikere: – Alvorlig feilbehandling1

LANGE VENTETIDER PÅ NEVROKIRURGI

Sykehus sier de kunne ha avlastet OUS mer2

FJERNET BRYST OG EGGESTOKKER UTEN GRUNN

– Friske kvinner har blitt påført sykdom1

21 KVINNER FIKK FJERNET BRYST OG EGGESTOKKER

Vil gi kvinnene rettshjelp1

Kommende DM Arena-møter

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!