Dobling av antallet fagprosedyrer ved sykehusene

Seks av ti helseforetak måler ikke bruken av fagprosedyrene. – Nedslående at ting ikke har endret seg så mye, selv om vi har prøvd å få en større bevissthet nasjonalt, sier avdelingsdirektør Grete Strand i Kunnskapssenteret (FHI).

Publisert

Denne artikkelen er mer enn fem år gammel.

Siden 2009 er antallet fagprosedyrer ved sykehusene doblet. Seks av ti helseforetak måler ikke bruken av prosedyrer.

Det finner Grete Strand i sin mastergradsoppgave i helseadministrasjon om fagprosedyrer i helseforetak. Strand er avdelingsdirektør i Kunnskapssenteret, Folkehelseinstituttet (FHI), og har i flere år vært knyttet til det nasjonale nettverket som har jobbet med fagprosedyrer i noen år.

Hun har gjennomført en spørreundersøkelse om fagprosedyrer som 23 av samtlige 28 helseforetak har besvart. 12 av 26 spørsmål var de samme som i en undersøkelse som ble gjennomført i 2009, og sammenligning av svarene viser at det har vært en økning i antallet fagprosedyrer de siste syv årene fra cirka 46.000 til cirka 99.000 i fjor – mer enn en dobling.

– Vi har hatt et nasjonalt prosjekt i Kunnskapssenteret hvor vi har klart å samle de fleste helseforetakene rundt ideen om å dele og lage én felles prosedyre som alle kan bruke, og gjerne tilpasse lokalt. Veldig mange sier de ønsker dette. Likevel har antallet prosedyrer doblet seg. Blant annet finnes det 16 ulike prosedyrer for sårstell ved og ett og samme helseforetak. Og da vi undersøkte i 2009, var det 32 prosedyrer for bruk og stell av venekateter. Det er nedslående at ting ikke har endret seg så mye, selv om vi har prøvd å få en større bevissthet nasjonalt, sier Grete Strand til Dagens Medisin.

– Prosedyrer som er laget nasjonalt er delt i Helsebiblioteket.no. Så langt har vi 149 prosedyrer. Disse er tverrfaglige og er laget ut fra bestemte metoder og med krav til kvalitetssikring.

Vurderer ikke kvaliteten
Cirka 40 prosent av helseforetakene svarer at kvaliteten på innholdet i de faglige prosedyrene ikke vurderes systematisk. Cirka seks av ti helseforetak svarer at de ikke måler bruk av prosedyrene.

– Det er derfor usikkert på hvilken måte og hvor mye prosedyrene blir brukt.

Det er 10 prosentpoeng nedgang i antall foretak som svarer at de undersøker om faglig praksis er i samsvar med fagprosedyrene. Drøyt hvert tredje helseforetak svarer at de ikke stiller krav til metode for utarbeidelse av de faglige prosedyrene.

– Hva tenker du om at mange ikke sjekker verken bruken av eller kvaliteten på prosedyrene?

– Det viktige nå er å få kontroll med hele prosedyresamlingen, og særlig å sjekke hvilke som brukes og om de brukes. Jeg vet ikke om noen som har sjekket kvaliteten på prosedyrene systematisk, så vi kan ikke si at kvaliteten er dårlig. Men ved å være opptatt av å se på hvilke metoder som brukes for utvikling, vil man kunne si noe om kvaliteten. Når det er 16 prosedyrer for sårstell - vet helsepersonell hvilken prosedyre som skal brukes? Når et sykehus har mange prosedyrer for det samme, kan det kanskje også være vanskelig for Helsetilsynet å vite hvilke prosedyrer som brukes når de gjennomfører tilsyn.

Uønskede hendelser
Det er flere i fjor enn i 2009 som svarer at de deler prosedyrene på internett. Det er også færre som svarer at prosedyrene bare finnes tilgjengelig på papir. Flere prosedyrer utarbeides tverrfaglig, og alle har krav om oppdatering av prosedyrene hvert år, annet hvert år eller hvert tredje år.

– Det er estimert at om lag 17.000 fagprosedyrer i systemene ikke er oppdatert, forteller Strand.

I årsrapporten til meldeordningen for uønskede hendelser fra 2015 vises det til at det forekom avvik knyttet til kliniske prosesser og prosedyrer ved 43 prosent av hendelsene, 4203 uønskede hendelser.

Mer enn hver fjerde hendelse var avvik ved utøvelse av prosedyrer knyttet til observasjon, behandling eller pleie. Ved 1172 hendelser var retningslinjer eller prosedyrer ikke fulgt, og/eller behandling ble igangsatt for sent eller feilaktig ved henholdsvis 704 og 485 uønskede hendelser.

– Helseforetakene bør kanskje se dette i sammenheng med bruken av fagprosedyrene, mener Strand.

Hun understreker at dette ikke betyr at det ikke gjøres mye godt arbeid med fagprosedyrer, men etterlyser en bedre koordinering og mer deling på tvers av helseforetakene.

– Dette vil nok også være kostnadsbesparende, tror Grete Strand.

Powered by Labrador CMS