Dialog er nøkkelen til samarbeid

Kronikk: Kine Skjervum-Karlsen, Medical Science Liaison hos AbbVie

FOR AT PASIENTER skal få tilbud om innovativ behandling, må et komplekst samspill mellom akademia, investorer, myndigheter og legemidelindustri fungere. Legemiddelmeldingen og Helse- og Omsorg21 sender signaler om tettere samarbeid mellom industrien og det offentlige.

Det kan imidlertid synes som om fortidens spøkelser fremdeles påvirker dagens samarbeid. Historier om sponsing, uetisk samarbeid og lite kontroll, florerer. Men de siste årene har rammene for samarbeid blitt betydelig innstrammet og er nå underlagt regler som forbud mot kongressreiser, samarbeidsavtaler mellom bransjeforeningen LMI og helseforetakene og offentliggjøring av legehonorar.

Industrien opplever likevel at flere miljøer er lukket for samarbeid.

UNDERSØKELSE. I forbindelse med offentlige meldingers frempek ønsket AbbVie å undersøke hva som hindrer et godt samarbeid og hvilke muligheter som finnes for fremtiden. I 2015/2016 gjennomførte AbbVie en kvalitativ undersøkelse om samarbeidet mellom industrien og det akademiske miljøet i Norge. Undertegnede gjennomførte semi-strukturerte intervjuer på 35–45 minutter av 15 anonymiserte nøkkelpersoner. Helsemyndigheter, industrirepresentanter, pasientforeninger samt leger under utdanning og i klinisk arbeid, har belyst temaer som hva industrien bør gjøre mer/mindre av, hva som gir verdi for helsepersonell og pasienter, og tanker om fremtidens samarbeidsform.

UBEHAG. Åtte av femten mente faglig relevans må være driveren bak ethvert samarbeid. Det ble videre nevnt at markedsføring og salg gjennomskues – og påpekt som ubehagelig av flere.

Ni av femten nevnte de tradisjonelle lunsjmøtene, hvor de som beskrev seg selv som skeptiske til industrien, mente det var ubehagelig å få spandert lunsj, mens andre sa at lunsjmøter uten servering vil føre til lavere deltakelse. Flere mener at denne formen for samarbeid er på vei ut.

TROVERDIGHET OG KUNNSKAP. Fagforum og nettverk som Oslo Cancer Cluster og Nansen Neuroscience, ble trukket frem som institusjoner som skaper faglig engasjement. Én person mente disse klyngene mangler troverdighet som nøytral part, mens ni av femten mente flere lignende forum bør etableres.

Samarbeidsmøter, hvor flere aktører fra industrien arrangerer faglige møter sammen, ble trukket frem av syv som positivt. Det ble spesifisert at slike møter øker troverdigheten, i større grad sikrer et balansert budskap og føles mindre påtrengende.

Dette ble også sett i sammenheng med kongressvedtaket. Én person mente vedtaket var bra, mens seks personer mente dette skadet legenes mulighet for oppdatering. Det ble sagt at sykehusene sjelden sender leger til faglige kongresser, men at dette må prioriteres i fremtiden for å beholde de beste hodene.

TRANSPARENS. Åtte av femten svarte at kliniske studier gir verdi til helsepersonell og pasienter, og ønsker mer slik interaksjon. Dette sammenfaller med at legemiddelmeldingen legger opp flere kliniske studier i Norge. Også ikke-kliniske prosjekter ble nevnt – som direkte eller indirekte legger til rette for bedre samarbeid og kunnskapsdeling mellom partene.

Seks av femten mente transparens bidrar til økt tillit, og dermed er viktig for samarbeidet. Flere påpekte at industriens aktiviteter og økonomiske bindinger må synliggjøres og dette ble foreslått som forelesningemne på medisinstudiet, for å gi innsikt i avhengighetsforholdet mellom industrien og norske myndigheter.

Det ble også foreslått rene fagforelesninger i regi av industrien, mens andre var kritiske og mente utdanningen bør forbli uavhengig.

DIALOG. Flere ytret seg skeptisk til industrien, og yngre leger uttalte seg generelt mer kritisk. Det ble antydet at innstillingen til industrien formes av miljøet man opererer i, og at noen akademiske miljø er mer åpne for samarbeid enn andre. Det ble foreslått å lage tydelige retningslinjer etter modell fra medienes PFU-retningslinjer, for å synliggjøre grensesnitt mellom industrien og det offentlige.

Elleve av femten nevnte LMI. Mens fire var fornøyde med LMIs rolle, var syv kritiske. Kritikken var rettet mot LMI som en lite nøytral aktør, men også som en utydelig stemme når det virkelig gjelder. Det ble videre foreslått å inkludere samarbeidsparter utenfor industrien, som DM Arena, Tidsskriftet eller universitetene for å fremme troverdighet og skape en plattform for nye relasjoner.

Resultatene viser at deler av dagens samarbeid fungerer, mens andre aspekter er modne for utskifting. Mye tyder på at dialog på tvers av interessegrupper kan føre til nye ideer om hvordan fremtidens samarbeid bør formes.

Interessekonflikt/disclaimer: Artikkelforfatteren er sykepleier og har en mastergrad I Health Economics, Policy and Management ved UiO. Studien ble gjennomført ved siden av studier høsten 2015 og våren 2016, som en del av et betalt internship hos AbbVie, et verdensomspennende, forskningsbasert biofarmasøytisk selskap som ble dannet i 2013 etter deling av Abbott Laboratories.

Kronikk og debatt, Dagens Medisin 21/2016