NPE-sakene gir ny innsikt

Å samkjøre opplysninger fra både erstatningssakene i NPE og avviksmeldingene i andre systemer, vil bidra til å gi et mer helhetlig bilde av feil som blir gjort på alle nivåer i helsetjenesten.

Publisert

Denne artikkelen er mer enn fem år gammel.

Kronikk: Ida Rashida Kahn Bukholm, fagsjef for pasientsikkerhet og statistikk i Norsk pasientskadeerstatning (NPE)

FEILMEDISINERING er et problem som i mange tilfeller fører til store negative konsekvenser for pasientene. Det er viktig å analysere data fra kilder som omfatter alle nivåer i den offentlige helsetjenesten.

Sakene hos Norsk pasientskadeerstatning (NPE) er en slik kilde.

FLEST FRA SYKEHUS. Av 1056 medhold og avslag i NPE fra 2006 til 2015 som gjelder feilmedisinering, utgjør saker fra spesialisthelsetjenesten to tredeler og saker fra primærhelsetjenesten én tredel.

Det er pasientene selv, eller deres pårørende, som melder krav om erstatning til NPE, mens det i kvalitetsregistre og meldesystemer i helsetjenesten er helsepersonell som melder fra om avvik.

RAPPORTERING. Feilmedisinering i spesialisthelsetjenesten blir rapportert og fanget opp gjennom lokale rapporteringssystemer på sykehusene, Meldeordningen for uønskede hendelser i spesialisthelsetjenesten og Helsetilsynet.

Når det gjelder primær- og kommunehelsetjenesten derimot, fanges ikke denne typen hendelser opp i samme grad. Dette er fordi det ikke finnes overordnete systemer for rapportering, med unntak av at pasientene kan melde saker til Fylkeslegen. NPEs saker kan være en viktig kilde til kunnskap om feilmedisinering i denne sektoren av helsetjenesten.

MANGE FÅR MEDHOLD. I alt 454 erstatningssøkere har de siste ti årene fått medhold i NPE for at feil, forsinket eller manglende medisinering har ført til skade. I 15 prosent av medholdssakene var konsekvensene av feilmedisineringen så alvorlig at pasienten døde.

NPE har utbetalt 200 millioner kroner i erstatning til pasienter og pårørende i disse sakene.

VIKTIG Å FOREBYGGE. NPEs saker understøtter kunnskap om at feilmedisinering har store konsekvenser for pasienter og pårørende. I tillegg til utbetaling av erstatning kommer de samfunnsøkonomiske kostnadene ved økt behandlingsbehov, sykefravær og andre offentlige stønader og ytelser.

Å forebygge feilmedisinering, vil spare enkeltmennesker for unødige lidelser og samfunnet for store økonomiske kostnader.

NYTTIG INNSIKT. At NPE-sakene omfatter alle nivåene i den offentlige helsetjenesten, gir en innsikt og mulighet for dybdeanalyse som kvalitetsregistrene og meldesystemene i helsetjenesten ikke kan gi.

Å bruke opplysninger fra både erstatningssakene i NPE og avviksmeldingene i andre systemer sammen, vil derfor bidra til å gi et mer helhetlig bilde av feil som blir gjort på alle nivåer i helsetjenesten. At det er pasientene selv som melder saker til NPE, og ikke helsepersonell, tilfører en ny dimensjon til det skadeforebyggende arbeidet.

Ingen oppgitte interessekonflikter

Kronikk og debatt, Dagens Medisin 21/2016

Powered by Labrador CMS